Bård Frydenlund: Historiker, metal-entusiast og museumsdirektør: - Andre skrev om Elvis og idrettshelter – jeg skrev om stavkirker

• Nyheter
• 26.03.2025 Kl. 22:20
• Av Marianne G. Brattum

På kontoret sitt på Eidsvoll 1814 sitter Bård Frydenlund omgitt av historien han brenner for. Han forteller om sin fascinasjon for fortidens hendelser, den gangen Dave Lombardo dukket opp på Eidsvoll Verk, og hva som har ført ham dit han er i dag. Han deler også sine tanker om museets utvikling og hva som venter fremover.

Interesse for kulturminner

Bård Frydenlund (53) vokste opp i den lille bygda Åsa ved Steinsfjorden i Ringerike og utviklet tidlig en sterk interesse for historiefaget.

- Jeg var nok mer ivrig på lesing enn resten av familien. Som barn leste jeg Snorres kongesagaer og pløyde meg gjennom alt fra leksikon til historiebøker, forteller han.

- Stemmer det at du skrev en særoppgave om stavkirker i 9. klasse? spør vi.

- Ja, det er riktig, bekrefter Frydenlund med et smil. Interessen for kulturminner kom tidlig, og før han fylte 14 år hadde han besøkt samtlige stavkirker i Norge.

- Andre skrev om Elvis og idrettshelter – jeg skrev om stavkirker, forteller han.

- Hvordan har din familie påvirket din interesse for historie?

- Jeg igangsatte min egen interesse, men faren min, som var ingeniør, utviklet en sterkere interesse for historie etter at han ble pensjonist. Han har nå jobbet ved et lite industri-museum på Ringerike, Kjerrat Museum, som er knyttet til Peder Ankers industrihistorie, utdyper han.

Fokus mot 1814

Veien videre med studier var allikevel ikke helt rettlinjet. Bård Frydenlund tok først et årstudium i psykologi i Bergen, gikk så over til kriminologi i Oslo, før han til slutt landet på historie. - Det ble en litt variert Cand.mag. grad, forteller Frydenlund som fullførte hovedfagsoppgaven i 2002. Han har spesialisert seg på Nordisk historie fra 1750-1850, med en spesiell interesse for tiden rundt 1814.

- Var det en spesifikk hendelse eller person som vekket interessen din for denne perioden?

- Det er Peder Anker. Du kan dra tilbake til hjemstedet mitt, Åsa, hvor han hadde dette industrikomplekset som han finansierte for egen lommebok – Kjerraten, som jeg hadde levd med i mange år. Gjennom ham og biografiprosjektet mitt Stormannen Peder Anker, ble perioden rundt 1814 veldig viktig for meg. Jeg begynte på prosjektet i 2005, og det tok rundt 4 år å ferdigstille da jeg også i denne perioden hadde andre verv og jobber, forteller Frydenlund. Han har hele veien hatt familien Anker som en rød tråd gjennom arbeidet.

Fra akademia til museumsfeltet

Etter å ha jobbet som forsker og foreleser ved Universitetet i Oslo, beveget Frydenlund seg mot museumssektoren.

- Det var både en dyd og en nødvendighet, ettersom forskningsprosjektene var ferdige. Det har alltid vært historikere i norske museer og et samarbeid mellom universitetene og museene i Norge. Det var ingen unaturlig vei å gå, men selvfølgelig en overgang, forklarer Frydenlund, som var direktør for Næs Jernverksmuseum før han kom til Eidsvoll 1814 i 2016.

- Du var jo også russeformann i 1991 og leder av studentparlamentet i 1998. Har du alltid hatt en lederrolle, eller har det vært mer tilfeldig? spør vi.

- Om ikke lederroller, har jeg hatt mange tillitsverv. Da jeg stilte til valg i studentparlamentet holdt vi selvfølgelig en liten valgkamp, men jeg har også vært mye tillitsvalgt, man må finne en balanse, sier han og tar frem boken "Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte"av tidligere statsminister Einar Gerhardsen fra hylla.

Iron Maiden, Roskilde og den gangen Dave Lombardo kom til Eidsvoll

Bård Frydenlund har ikke bare en forkjærlighet for historie, men også for rock og metal. Han har blant annet deltatt i den populære podcasten "Gammal Maiden", hvor han dykket ned i Iron Maidens historiske låttekster.

- Har du noen favorittalbum eller konserter som har betydd ekstra mye for deg?

- I oktober 1984 opplevde jeg min første metalkonsert i Drammenshallen, hvor jeg fikk se Dio, som da var mitt nest største favorittband. To år senere fikk jeg se Iron Maiden på samme scene, forteller Frydenlund.

Han forteller også om en sommer på Roskilde-festivalen i 1998. Der så han blant annet kjente band som Black Sabbath, Rammstein og Beastie Boys, samt et ungt norsk svartmetallband ved navn Dimmu Borgir, som spilte sin første konsert utenfor landets grenser.

- I fjor sommer møtte jeg også en viss trommeslager på Eidsvoll Verk. Dave Lombardo, tidligere kjent fra blant annet Slayer, spilte på den tiden for Mike Patton i bandet Mr. Bungle. Jeg traff dem begge på en grillfest hos Stian Carstensen som er en av Eidsvolls store kulturpersonligheter. Carstensen som mange kjenner fra bandet Farmers Market, hadde tidligere på dagen vært på gjeddefiske med Mike Patton. Det var en ganske uforglemmelig opplevelse, forklarer Frydenlund.

Utvandrerjubileet

På Eidsvoll 1814 går museumsdirektøren nå en travel vår og sommer i møte. Blant annet skal museet avholde en markering i forbindelse med Utvandrerjubileet 2025.

- Sammen med venneforeningen til Norsk utvandrermuseum vil vi være del av et arrangement som starter på Lillehammer og som beveger seg nedover mot Eidsvoll, hvor vi er endestasjonen for en utvandrerdelegasjon, sier Frydenlund.

På Eidsvoll Verk vil det denne ettermiddagen bli arrangert spesialomvisninger og pop-up foredrag, før det hele avsluttes med en samtale om demokrati mellom museumsdirektøren og fagkoordinator for Utvandrerjubileet, Terje Jordanger.

- Halvparten av denne samtalen er enda ikke planlagt, ettersom vi ikke vet hvordan situasjonen i USA vil se ut om tre måneder. For å være aktuell må vi rette blikket mot de store utfordringene som påvirker både folks rettigheter og den politiske utviklingen generelt – ikke bare se bakover i tid. Dette kommer til å bli et spennende arrangement, mener Frydenlund.

Utvandringsmarkeringen "Crossings 200"markerer 200 år med utvandring til og fra Norge og vil by på arrangementer over hele landet.

Veien fremover

Frydenlund uttrykker at han fortsatt trives godt i jobben som museumsdirektør.

- Hvordan ser du for deg at Eidsvoll 1814 vil utvikle seg de kommende årene?

- Vi er et av de mer fremoverlente museene når det gjelder politisk utvikling, ettersom vi også er et demokrati- og menneskerettighetsmuseum. Vi benytter grunnlovens prinsipper for å aktualisere samfunnsutviklingen i dag, slik at vi kan tilrettelegge for dagsaktuelle samtaler og være relevante for publikum, forklarer Frydenlund.

Han mener at USA-prosjektet "Founding Fathers across the Atlantic – History and Legacy in Norway and the USA", som museet startet i 2018, har vært et smart grep. Prosjektet som har resultert i tre bøker, flere utstillinger og seminarer, har gitt museet både ny kunnskap og nye samarbeidspartnere, men også utfordringer i forhold til dagens situasjon i USA.

- Vi driver med demokratilæring, og med alt som skjer ute i verden blir vi ikke arbeidsledige med det første, avslutter direktøren.