Fra Råholt til Ragnarok

• Nyheter
• 04.03.2024 Kl. 11:30

Denne saken ble publisert på eidsvollpuls.no for første gang 31. mai 2023

Opprinnelig ble denne teksten lagt ut på nett 11.11.2018, nøyaktig 100 år etter at kanskje tidenes mest fatale fredsavtale, Versaillestraktaten, ble inngått. Avtalen ble signert 11.11.1918 klokken 11, og markerte slutten på første verdenskrig, en krig som førte til at over 15 millioner mennesker ble drept og 20 millioner ble skadet. Nå har det gått ytterligere fem år, og forfatteren av denne artikkelen, som nå er redaktør i EidsvollPuls, velger å publisere den her.

I krigens avsluttende fase deltok nemlig en mann fra Råholt på de alliertes side, som soldat for USA. Les den utrolige historien om gutten som vokste opp på Hjeraveien, og endte opp i skyttergravene på Vestfronten – og overlevde!

Lille Theodor kom til verden

Vi er på Hjeraveien, på den lille plassen Sørli, midt mellom Dal og Råholt. Det er en kald januardag og året er 1893. Gustava er høygravid, og innen dagen er omme har lille Theodor kommet til verden – til Gustava og Karls store glede. Bare noen år tidligere hadde ekteparet kommet fra Sverige, og altså slått seg ned på gården Sørli langs Hjeraveien. Lite visste den nyfødte pjokken hva som ventet 25 år senere, i skyttergravene langs Vestfronten.

Harde kår i Norge

Det var harde kår i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, og i 1909 valgte Theodors bror Ingolf å reise til Amerika i jakten på et bedre liv. Ingolf snakket varmt om Amerika og livet på en farm, og allerede på våren året etter fikk Theodor Amerika-billett tilsendt fra broren.

Theodor brukte ikke lang tid på å bestemme seg, og 23. april 1910 sto 17 år gamle Theodor Sørlie reiseklar på Varud stasjon med 50 kroner i lommen. Foran ham ventet først en togreise til Kristiania, og deretter 14 dager på havet med dampskipet Aaro.

Ferden til det forjettede land endte på en farm i staten Iowa der arbeidsdager på opptil 14 timer var vanlig kost.

- Det var veldig mye å gjøre på farmen, og med arbeidsdager på 14 timer i 30-35 graders varme var det tøffe tak, fortalte Theodor Sørlie i et intervju til «Vi & Værket» en gang på 60-tallet.

- Jeg ble etter hvert lei disse farmgreiene og begynte med dreneringsarbeid. Vi grov grøfter og la drensrør med passe helling. På den måten kom jeg meg meromkring, og et år var jeg med på å legge ned 40.000 drensrør i Minnesota. Jeg tjente riktig bra den tiden, opptil 7 1/2 dollar per. dag, og det var slett ikke verst.I 1914 tok jeg meg en tur hjem til Råholt for å feire Grunnlovens 100-årsjubileum. For å slippe å gå og henge tok jeg meg jobb som sporvognskonduktør.

2. oktober reiste Theodor tilbake til Amerika, denne gangen med SS Hellig Olav fra Scandinavian America Line. Tilbake i Amerika gjenopptok Theodor jobben som grøftegraver.

Amerikansk statsborger

Etter et års tid i Amerika bestemte Theodor seg for å søke amerikansk statsborgerskap. Dette fikk han innvilget i 1917, og ikke lenge etter ble han utkommandert til militærtjeneste. Første verdenskrig hadde filleristet Europa i tre år, og nå var også USA involvert i stridighetene på andre siden av Atlanteren. I april gikk nemlig USA aktivt inn i krigen på Trippelententens side, og nå skulle soldatene trenes opp. Et liv i skyttergravene langs vestfronten ventet den nå 23 år gamle arbeidskaren fra Råholt.

I et intervju i Eidsvold Blad i 1964 fortalte Theodor om grundige forberedelser før overfarten til Europa.

- I slutten av april 1917 måtte jeg stille til tjeneste i De forenede staters 33. divisjons 130. infanteriregiment. Vi ble satt i trening for å klargjøres for kommende oppgaver i Europa, og jeg husker vi hadde en øvelse i Texas. Om høsten reiste vi over Atlanteren med to store handelsskip som var armert og utstyrt med mye skyts. Begge båtene var fulle av soldater, og vi var flere tusen soldater til sammen.

Til krigen i Europa

Turen over til Europa gikk uten nevneverdige problemer, selv om overfarten foregikk etter at Tyskland hadde gjenopptatt en uinnskrenket ubåtkrig.

- Vi så ingen tyske ubåter på vei over, men vi var på vakt mot dem hele tiden, fortalte Theodor til avisen.

- Da vi kom til den såkalte faresonen, nær kysten av Europa, ble vi møtt av to tunge kryssere som eskorterte oss inn til Brest, nordvest i Frankrike.

Da Theodor og de andre soldatene fikk fast grunn under føttene bar det først inn til elven Somme, der det under ett år tidligere hadde stått et slag som regnes som et av de mest omfattende, blodige og meningsløse menneskeskapte katastrofene i Europas historie.

I løpet av de første 24 timene av dette slaget avfyrte de allierte 1,5 millioner artillerigranater mot de tyske stillingene. Nesten en million mennesker ble drept i løpet av det 140 dager lange slaget.

- Vi hadde noen trefninger med tyskerne i Somme, men det gikk bra. Vi var også mange andre steder, men vi fikk svært lite informasjon om de forskjellige stedene vi var på. Ganske ofte måtte vi gjennom 8-10 piggtrådsperringer for å komme frem, men heldigvis hadde vi hjelp av tanks. Tanksene kjørte foran og valset dem ned, mens vi fulgte tett etter, fortalte Sørlie.

Et inferno av ild og røyk

Theodor Sørlie fortalte at det til å begynne med stort sett handlet om å sitte stille i skyttergravene.

- I starten der borte satt vi mye i skyttergravene, men senere ble det for alvor en bevegelseskrig. Nå og da skjøt artilleriet seg inn og la sperreild over fienden mens vi da foretok et raid. Det var et inferno av ild og røyk – døde og levende mennesker om hverandre. Det var fælt. Det er en tid jeg aldri vil oppleve igjen. Å beskrive i detaljer det jeg så og opplevde vil føre for langt.

Han måtte innrømme at han var redd.

- De som var mest redde ble også betegnet som de beste soldatene, fordi de alltid befant seg i gode stillinger og var snare med å kaste seg ned under framrykningene. Men det falt mange. Det var jo en skyttergravskrig, og vi lå ukesvis i skyttergravene.

Ble «lusete»

Teodor Sørlie fortalte i intervjuet i Eidsvold Blad at livet i en skyttergrav var grusomt.

- Vi hadde ikke udyr på oss da vi kom til Frankrike, men etter månedsvis i skyttergravene var vi lusete alle mann. Det var både franske og tyske lus, med andre ord internasjonal lus. Den beit og klødde fælt. Det var dessuten usanitære forhold å leve under, med dårlig personlig hygiene. I ukesvis gikk vi i de samme klærne, og vi frøs og svettet om hverandre.

Det var ikke helt greit å få tak i nok mat.

- Mange ganger ble feltkjøkkenet rammet av granater, og dermed skvatt suppa kilometervis av gårde. Å snakke om regelmessige måltider under denne krigen var som å fortelle eventyr.

Kriget i Verdun

- Til å begynne med var jeg sikker på at jeg kom til å bli drept. Men det er i krig som det er under andre ukjente forhold i livet; det er verst i starten, fortalte Theodor til avisen i 1964.

- Vi hadde forresten et godt artilleri som jo var en betryggelse. Selv var jeg geværmann, men jeg kastet også mange håndgranater. Det var noen skrekkelige «småtroll» de håndgranatene. De kunne lett drepe 7-8 mann i slengen, hvis så mange mann oppholdt seg i skyttergraven der granaten rammet.

Utpå sensommeren 1918 trakk Theodor og hans soldatvenner over mot Verdun. Også her hadde det stått et grusomt slag som kostet 700.000 menneskeliv. Det var i Verdun flammekastere for første gang i moderne tid ble tatt i bruk, mens snikende giftgass ga mange soldater kvelningsdøden.

- Vi var i Verdun og utkjempet et av de avgjørende slagene der i tidsrommet 26. september til 15. oktober. Etter dette dro vi tilbake fra fronten og ble sendt til Brest, der vi lå i leir vinteren 1919. Vi lå i telt, 17-18 mann i hvert telt, og madrassene frøs fast i bakken. Det var ille, men i løpet av vinteren ble vi i hvert fall reine for lus, fortalte hardhausen Sørlie.

Tilbake til Amerika

På slutten av vinteren 1919 bar det over til Amerika med krysseren South Carolina, og 18. mars ble Theodor dimittert i militærleiren Camp Dodge i Iowa.

- Jeg ble dimittert og fikk utbetalt 91.65 dollars. I attesten jeg fikk sto det: Vandel «Utmerket» og «Ikke fravær i tjenesten».

Theodor Sørlie avsluttet intervjuet med Eidsvold Blad med å ta sterk avstand fra krig.

- Krig skulle vi mennesker være for gode til. En krig medfører bare ødeleggelser og elendighet. Og menneskene skulle være for gode til slikt!

Flyttet til Råholt

I årene etter 1. verdenskrig var det dårlige tider i Amerika. Vanskeligheter med å få jobb og stor arbeidsledighet førte til at Theodor reiste tilbake til Norge i 1921. Det tok ikke lang tid før han fikk seg jobb i Bønsdalen, og kort tid etter kjøpte han seg hus på Råholt, nærmere bestemt gården «Ovre» i Svenskerudvegen ved Fuglerud. Godt etablert med både jobb og hus giftet han seg etter hvert med Sigrid Østerud, og de fikk tre barn – to gutter og ei jente.

I intervjuet med Vi & Værket fortalte han litt om jobben i Bønsdalen.

- Jeg begynte i Bønsdalen i 1922. Først var jeg mye sammen med lesserne, og jeg vikarierte også i både Old Mill, i blekeriet og i det gamle fyrhuset. I 1934 kom jeg nedi fyrhuset og har vært der siden.

Og Theodor Sørlie fikk mange gode år i Bønsdalen. På sin egen 70-årsdag, det vil si 16. januar 1963, gikk han av med pensjon – etter over 40 år hos Mathiesen Eidsvold Værk.

Etterord

Etter at Theodor Sørlie hadde etablert seg på Råholt gjorde han seg bemerket i musikklivet i Eidsvoll. Han var en kløpper med fela, og opptrådte ofte på offentlige steder. Like før han døde spilte han for pensjonistforeningen i sørbygda, akkompagnert på gitar av sin kone Sigrid.

Opplevelsene under 1. verdenskrig førte også til at Theodor ble kristen, og det fortelles at bibelen aldri var langt unna, selv ikke på jobben i fyrhuset i Bønsdalen.

Da andre verdenskrig brøt ut brant han opp alt han hadde tatt med seg fra 1. verdenskrig. Theodor fryktet strenge tyske reaksjoner hvis de hadde funnet ut at han hadde deltatt på amerikansk side under 1. verdenskrig. Mye papirer gikk opp i røyk, det samme gjorde soldatuniformen. Medaljen han fikk, «Victory Button», gjemte han unna, men gjemte den så godt at han aldri fant den igjen!

For sin innsats under 1. verdenskrig mottok Theodor Sørlie amerikansk ærespensjon. Denne pensjonen overtok Sigrid etter Theodors død.

Theodor Sørlie døde 80 år gammel, 22. januar 1973. Hans kone Sigrid døde 9. mai 1983.

Kilder

Eidsvold Blad, Vi & Værket, Digitalarkivet, MyHeritage, Norway Heritage, Wikipedia, Store Norske leksikon, «Musikklivet i Eidsvoll» av Kåre O. Ruud samt familien.