Invitert: - Alt var mye bedre under krigen...
-
Invitert
-
28.07.2023 Kl. 18:00
Tove Kjellerød, f. 1948, opprinnelig fra Oslo, bosatt nær Sundet. Utdannet lærer og spesialpedagog, arbeidet mesteparten av livet som byråkrat på kommunenivå. Frilans reiseleder og diversør. Er mamma, svigermor og mormor og lever av det lærere kaller «utsatt lønn», nemlig pensjon. Samfunnsinteressert så det holder, sies det. Til tider ufordragelig besserwisser.
"Alt var mye bedre under krigen" sang Ole Paus i en lett ironisk vise om at alt var bedre før, ikke minst var ungdommen bedre. Ungdom i dag som ikke eier respekt for voksne, hører på fæl musikk og hvem vet hva de holder på med! Noen må fram med disiplinen igjen og slutte å sy puter under armene på dem. Nok er nok!
Det siste året eller vel så det har vi hørt at ungdom på Råholt bedriver hærverk, raner andre ungdommer, går bananas på Amfi og generelt sett oppfører seg elendig. Det ropes på kommunen, foreldre, politi og på folkeskikk. Vi leser i avisen om forhold på ungdomsskolen som ikke bør tåles og mange etterspør lærere som må bli sterkere i klypa. Nok er nok!

September 1974: Disse guttene var ikke videre imponert over undergangen ved det gamle samvirkelaget på Råholt. - Vi har brukt den noen ganger, men store jordhauger og groper etter småbekker gjør det nesten uframkommelig med sykkel, sa Morten Sørli til journalist John Granly. En drøy måned senere ble dette fikset på, og undergangen ble mye mer brukervennlig. På bildet ser vi fra venstre: Morten Sørli, Rune Kinn, Dag Hammervold og Runar Hermansen. Foto: John Granly
En hel del av vi folk her i bygda har levd en stund og husker drabantbyene rundt Oslo som skvatt opp som paddehatter fra 60-tallet og utover. Kriminalitet, hærverk og bander fulgte i kjølvannet av de nye bydelene. Og jammen, vi folk kan huske hvordan det var på Råholt på 70- og 80-tallet også! Slett ikke ulikt slik det sies å være i dag. Tidsvitner kan fortsatt fortelle om beslag av kniver midt i skoletida og et lensmannskontor som i perioder var overbelastet med uønskede hendelser.
Skribenten husker selv at hver mandags morgen på jobben ble startet med å sope plassen for glasskår sånn at to- og firbente skulle slippe å skjære seg i føttene. Det var 1982. Kanskje ikke alt var bedre før?
Likevel, det hjelper lite om det var fælt før òg, når det visstnok er like ille eller verre nå. Hvem er nå disse umuligusene? Alle vi folk som enten bor på Råholt eller kjenner noen på Råholt vet at der bor det mye bra folk! Med bra unger i alle aldre!
Uten å bli helt besservisser; hvordan tror vi at vi skaper bra folk? Ved å ta avstand, kjefte og smelle? Ved å straffe? Ved å «ta ondet ved roten», hva nå det skulle bety?

Det var stille og rolig rundt undergangen ved Råholt kirke i 1978.... Foto: Kjell Hvale
Alle nye bomiljøer trenger tid og innsats for at folk skal finne sammen. På fint kalles det sosial relasjonsbygging og får vi ikke det til, faller noen utenfor fellesskapet. Vi får ikke gode bomiljøer om folk ikke synes om hverandre, om vi ikke kjenner naboens unger. Det som behøves er sosialt lim, det limet som binder folk sammen og gjør at vi tar og får ansvar for hverandre. De ungene som skråler høyest trenger mest av alt en voksen, helst flere, som bryr seg og viser at de bryr seg om. Et middagsbord, en TV-krok. En armkrok.
Når utbygging går så fort som det vi ser i sør-bygda nå, blir det vanskelig. Tidligere lensmann i Eidsvoll, Asbjørn Nerbø, den kloke mannen, sa en gang at utbyggingen ikke burde gå fortere enn at han, lensmannen, fikk sjansen til å lære seg navnene på dem som kom.
«Det ble folk av oss også selv om vi fikk bank hjemme», er det fortsatt noen som sier. Mon det. Du kan ikke banke vett i noen, ikke før, ikke nå. Andre roper på kommunen, at DE må gjøre noe. Kommunen som har gjort mye for barn og unge de siste årene, mer enn det er plass til her. Noe bør nevnes likevel; bemanningen på skolene, rehabilitering og påbygging av skoler, uteområdet på Råholt skole og det midlertidige ungdomshuset. Det siste er virkelig et sted å henge for uorganisert ungdom.
Først og fremst er det nok vi folk selv som må ta tak, foreldre, besteforeldre, nabokjerringer, unger og kranglefanter. Ta oss av egne og andres unger. Det trengs en landsby for å oppdra et barn.
PS. Eidsvoll har hatt en jevn nedgang i anmeldte saker mot ungdom knyttet til vold og kroppskrenking siden 2018. Dette i følge statistikken så langt den foreligger. Hvem skulle trodd det?