EidsvollPuls

EidsvollPuls

Invitert: Dessertgenerasjonen

Tove Kjellerød, f. 1948, opprinnelig fra Oslo, bosatt nær Sundet. Utdannet lærer og spesialpedagog, arbeidet mesteparten av livet som byråkrat på kommunenivå. Frilans reiseleder og diversør. Er mamma, svigermor og mormor og lever av det lærere kaller «utsatt lønn», nemlig pensjon. Samfunnsinteressert så det holder, sies det. Til tider ufordragelig besserwisser.


Det er vel ikke til å komme fra, vi folk er i ferd med å bli gamlinger. 940.000 av oss er nå over 65 og flere skal vi bli. Og det snakkes om oss. Om eldrebølgen som snart velter innover, hvis den ikke allerede er her. Skrekk og gru! Og nå kommer babyboomerne fra 1945 + +. Det er dem som lenket seg sammen i Alta og gikk i et ukjent antall demonstrasjoner MOT alt fra krigen i Vietnam og det europeiske felleskapet og FOR selvbestemt abort og retten til sole seg toppløs. For dem som trenger en leksjon i nyere norsk historie, det var de folka som brakte oss fotformsko og gjorde lilla til en farge. De som har plukket Norges velferdskirsebær så lenge de har levd.

 

Det er disse folka alle andre, arbeidsføre og unge i et stadig synkende antall nå skal ta hånd om de siste leveårene de tilårskomne har her på jorda. Kravstore og med penger i fond og aksjer kjøper de seg inn i de mest moderne toppleilighetene med den beste utsikten i sentrum av og i nærheten av servicetilbudene. Gamlingene vet å stille krav, de har stått på krava hele livet for retten til ditt og datt og det er vel ikke trolig at de nå vil nøye seg med et nedskalert tjenestetilbud fra det offentlige.

 

Det er de som skal befolke det sterkt etterlyste Wergelandskvartalet i Sundet også har jeg forstått det rett, dog uten å sett lista over interessenter. Midt i smørøyet, helst i øverste etasje og slik skyggelegge det som en gang i den lokale historien ble kalt Den røde plass. Bare den som har nyttegjort seg en 50 års tid av et boligmarked i evig oppgang får vel råd til å kjøpe seg inn der. Barnefamilier og fattigfolk får finne seg noe annet. Hvis de er så heldige at de klarer å stable på beina 15% av kjøpesummen i egenkapital, da.

 

Vent nå litt, eh, er vi folk i ferd med å shame, (som det heter om dagen), en stor andel av befolkningen? Sånn nærmere 20% av oss som noe som er lite ønsket, en byrde vi skulle ønske vi folk slapp å slite med? En haug med halvdøve, selvopptatte, uinteressante vesener som skal ha mat og stell og rein bleie og som vi skal betale for. Spør hvem du vil, og de vil svare at selvsagt ønsker vi å leve lenge. Så lenge og så godt som mulig. Den gang skribenten var udødelig og hadde en minnebok, hadde noen skrevet:

 

«Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg.»

Hjertelig hilsen Grete 9 ½ år.

 

Burde det kanskje ikke være litt skamfullt å kalle folk gæmliser og gamlinger? Er det ikke litt nedlatende og lite respektfull å si, direkte eller indirekte, at der gamle folk bosetter seg dør handel og vandel og alt liv med og at yngre folk er bedre skattebetalere? Og er de nå egentlig det?

 

Denne skribenten skal holde seg for god (?) til å gå i forsvar for egen generasjon og si at der vi flytter ut blir det mulig for unge familier å flytte inn og denslags. At gamlingene betaler skatt og bidrar til samfunnet til vi er godt opp i 80-åra. Og at det er fint at vi klumper oss sammen, lettere når hjemmesykepleien kan gå tørrskodd fra dør til dør. Neida, det kan alltids noen andre si. Har skal det bare minnes om at alle ønsker å bli gamle.

 

Vi vil bare ikke at det skal gå så fort.