EidsvollPuls

EidsvollPuls

Invitert: - En smule sommerlig refs

Tove Kjellerød, f. 1948, opprinnelig fra Oslo, bosatt nær Sundet. Utdannet lærer og spesialpedagog, arbeidet mesteparten av livet som byråkrat på kommunenivå. Frilans reiseleder og diversør. Er mamma, svigermor og mormor og lever av det lærere kaller «utsatt lønn», nemlig pensjon. Samfunnsinteressert så det holder, sies det. Til tider ufordragelig besserwisser.


I en nærværende avis, som det heter, kan vi folk lese om nabo-ordføreren, Ståle Lien Hansen i Ullensaker kommune, som møtte lite motstand da han foreslo at folkevalgte skulle kle seg pent til politiske møter. Kun én representant, så vidt skribenten forstår, mente at saken smakte av overformynderi. Det var visst likevel ikke verre enn at reglementet gikk enstemmig gjennom til slutt.

 

En gang i verden var det slik at alle vi folk kledde oss opp når vi skulle bort. Enten det var på kaffebesøk hos tante, middag hos svigermor eller et høytidelig, politisk møte som gjaldt. En gang i verden var det slik at fillete og ustelte klær var en skam ingen dro på seg om en ikke måtte. Fattigfolk måtte lappe og bøte, helt og reint skulle det være om enn en hadde lite. Hel og rein kunne en møte verden med rett rygg. Mannfolka hadde ofte bare ei penskjorte. Den gifta han seg i, den ble han gravlagt i.

 

Med rikdommen kom visst likegladheten. Vi folk kler oss i t-skjorte og dongeri enten vi skal på jobb, i bursdagsselskap eller være representant i kommunestyret. Selv når tv-kameraet sender direkte til potensielt 28.000 innbyggere passer det seg visst for noen å møte i shorts og genser eller med et krøllete skjorteflak hengende over bukselinningen. Denne beskrivelsen er sannsynligvis grovt overdrevet. Eller kanskje ikke.

 

Det er lenge siden vi folk selv satt som representant i Eidsvoll kommunestyre, rundt regnet 45 år siden. Mye vann har rent i Andelva siden den tid. Mang en hettegenser og joggebukse har fått passere, og så vidt vi folk vet har ingen blitt sendt hjem på grunn av manglende klesstil. De politiske argumentene er sikkert like treffsikre og sakene like vanskelige nå som den gang, men kikk gjerne på fotografiet av formannskapet i Eidsvoll i 1980-83. Det var skjorte, slips og jakke på mennene, skjørt, kjole eller penbukse på kvinnene. Slips er ut også på Stortinget, men skjorte og jakke er fortsatt antrekket for mennene. Spør Mimir fra Rødt, han prøvde seg, men trakk seg lykkeligvis ut og fant fram ei jakke han og.

Eidsvoll formannskap 1980-1983 - Foto Ole Øsmundset

Eidsvoll formannskap 1980-1983. Bak fra venstre Per Romsaas, Bjarne Føleide, Kåre Torgunrud, Alf S. Engebretsen, Thorstein Sandholt, Knut Pedersen, Tor Kultom og Arve Johnsen. Foran fra venstre Hjørdis Tyskerud, Magnhild Rømmerud, Ella Ekre, Thor Solberg, Hans-Richard Steinholt, Normann Hjelle og John Granly. Foto: Ole Øsmundset


Hva handler dette egentlig om? Jåleri og moralisme? Overformynderi og bedrevitenskap? Faktisk ikke. Derimot handler det om respekt. Respekt for dem som har gått til valgurnene og avgitt en stemme. Om respekt for vervet de valgte har fått til låns. Og til slutt om respekt for kommunens høyeste organ, kommunestyret som forvalter så mange sider av livene våre og pengene våre. Innbefattet også alle underliggende organer.

 

Skal vi ha respekt for politikerne, får de sannelig vise oss respekt tilbake. Med respektfull sommerhilsen til alle.