Invitert: - Ha det, rektor!

• Invitert
• 07.04.2025 Kl. 17:40

Hva vi folk velger å bli her i verden avhenger av mange forhold. Noen vet fra de lærte å gå at brannmann ville være det eneste saliggjørende. Noen får interesser etter hvert mens andre igjen havner i et yrke på slump, enten fordi noe etter hvert så spennende ut eller fordi noe tilfeldigvis bød seg på et passende tidspunkt.

Utdanning handler også om mote. Noen yrker later til alltid å være populære, og for de fleste ganske uoppnåelige, som lege, advokat og flyger. Andre yrker svinger med tidsånden. I skribentens tid var lærer og sykepleier drømmeyrker for jenter. I nå-tid er begge disse yrkene blitt utrendy, søkertallene til lærerutdanning og sykepleie har vært nedadgående lenge. I tillegg ramler mange ut underveis eller etter å ha stanget mot praksissjokket.

Fortsatt er det heldigvis noen som velger disse verdens viktigste yrker. Selv om det ikke er mange nok.

De som blir, de er vel i stor grad opptatt av å gjøre karrière vil vi folk anta? De blir avdelingsledere, oversykepleiere (hva heter det nåfortida?), assisterende rektorer etter hvert som de har vært i yrket over tid. Andre spesialiserer seg og gjør karrière i førstelinja, på helsestasjonen, på sykehuset og i klasserommet.

Bra det, og likevel, noen må få lyst til å bli ledere hvis systemet skal beholde faglig troverdighet og sikre felles utvikling på førstelinja.

Kommunen vår er i ferd med å ferdigstille en ny skole. Slikt skjer ikke ofte og man kunne forvente et stort antall engasjerte og forventningsfulle søkere til rektorstillingen. Maken til skolebygg, skal vi folk tro det som sies. Moderne og romslig ute og inne, med flerbrukshall og et uteområde som blir en eneste stor drøm.

Resultatet? Fem søkere. Fem. Sikkert bra folk, den ene er sågar allerede sjef på en annen av kommunens skoler. Men altså totalt bare fem søkere.

Samtidig er søknadsfristen for kommunens nyopprettede stiling som beredskapsleder ute. Denne har fått 28 søkere. Mens rektorstillingen på en av landets flotteste nye skole har fått fem.

Situasjonen er ikke ny. Det har vært rektorstillinger i vår kommune med enda færre søkere. Det hjelper bare så veldig lite. Vi trenger en helt liten hær av entusiastiske lærere som er sugne på å få lede de ansatte i skolene våre til å prestere faglig, ta ansvar for læringa og til å få elevene til å trives og bli det som før i tida het «gangs menneske».

Under valgkampen nå sist var det mange potensielle lokalpolitikere som tok til orde for å: «bygge laget og la lærerne få være lærere». Kunne ikke vært mer enig, men hvorfor var det ingen som sa: «la rektor få være rektor»?

Hva kommer dette av? Det spørsmålet bør oppta kommunens faglige og politiske ledelse. Er det jobben som rektor som har blitt uinteressant? Neppe. Kan det være at lærerne der ute ser at å være inspirator for de ansatte, vaktmester, sentralbord, økonomiansvarlig, vikarinnkaller, foreldrekontakt, leder av anti-mobbearbeidet, kommunikasjonsarbeider, ansvarlig for skolefritidsordningen, tømme søpla, samarbeide med politi, barnevern og helsesykepleier, trøste unger, sørge for og møte i samarbeidsutvalg og alltid være det blide ansiktet utad på dag, kveld og helg simpelthen er mer enn de selv ønsker, for ikke å si orker? Svaret får vi hver gang en rektorstilling er ledig.

Det finnes noen helter der ute som har stått i dette over år. Det finnes også noen som har sagt takk for seg og som har gått tilbake til klasserommet eller ut av skolen. Alle trenger de at de som sitter med ansvaret setter seg ned og gjør noe med situasjonen. Analyserer, samsnakker med dem det gjelder og deres tillitsvalgte og legger en plan for å rekruttere og beholde noen av dem som bærer ledelsen av eidsvollskolen.

Hvis vi vil ha gode skoler haster det nemlig. Det er alvor.