EidsvollPuls

EidsvollPuls

Invitert: Skaff deg en hobby!

Rune Østby Hansen, f. 1959, (selveste The Beatles synger om alderen min), ekte eidsvolling/minnesøkning. Utdannet lærer, fotograf og innehaver av Eidsvoll Foto i 13 år, deretter stort sett i messe- og eventbransjen. Nå sivilt ansatt i politiet. Gift med Cheryl, 2 barn her og en bonussønn i Atlanta, Georgia. Nysgjerrig og pratsom.


Slik lød oppfordringen i flere reklamekanaler for en del år tilbake. Det budskapet gikk mer på kos og raske karbohydrater enn frimerkesamling og turorientering, og siden jeg har invitert meg sjøl til å skrive et bidrag til «Invitert» i EidsvollPuls, fokuserer jeg ikke på sjokoladen i dette innlegget.

Det er vel ingen av oss som aldri har hatt en hobby eller fem(!), og utvalget er enormt. Siden dette ikke dreier seg om forskning, har jeg ikke Googlet, men om jeg skriver «Hobby» i emnefeltet, tipper jeg at det dukker opp titusenvis av treff, sjøl om jeg ser bort fra leverandøren av campingvogner.


Nå er så klart også campinglivet en hobby, da. Sjøl har jeg hatt et utall hobbyer, sammen med Roy var det sjakklubben på Råholt Ungdomsskole, Egil og Per-Ola var gründerkolleger i Detektivklubben der oppklaringsprosenten var betydelig lavere enn promillegrensen for bilførere. Jeg samlet så klart frimerker uten at jeg trur det hadde sammenheng med ryktet om at frimerkesamlinger visstnok var noe som det motsatte kjønn var over snittet interessert i å bli med på rommet for beundre.

Rune Østby Hansen mener Per-Ola Saugnes gjør det vesentlig bedre på langløp enn som detektiv

Rune Østby Hansen mener Per-Ola Saugnes gjør det vesentlig bedre på langløp enn som detektiv. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Jeg hadde også et utall av timer i skauen på turorientering med Glør. Vi var faktisk også i startgropa med å etablere et synthpreget band, «Astrogalis» mener jeg å huske at det het, og om ingen av leserne kan huske å ha hørt noe av dette bandet, kan jeg bekrefte at det aldri ble platekontrakt, ikke engang en øvelse. Men ideen var god, og Glør tok hobbyen videre, dog i den mer gitarpregede rockesjangeren.


Det blei limt sammen noen Revell plastbyggesett av Spitfire, slagskip, tanks og sportsbiler, jeg har lagt sikkert en million puslebiter og vært med i opptil flere frivillige organisasjoner. Nå for tida blir det litt stolpejakt, og den oppussinga jeg innimellom utfører kvalifiserer kun til hobby i respekt for dyktige håndverkere som har slikt som profesjon.

Men nok om meg og mitt, det jeg ville skrive om er opplevelsen min av en litt snever hobby som blei framvist på Eidsvoll Verk skistadion i slutten av august. Der hadde skiklubben og ildsjel Bjørn Hytjanstorp invitert til 6-timersløp! Snever ut fra at det ikke er mange (nærmere bestemt 67) gitt å bestemme seg for at en søndag i august er det aller beste å legge ut på runde etter runde på en 538 meter lang asfaltbane, klin flat, og løpe videre i seks timer. Og de var ikke bare lokale, her registrerte vi løpere både fra Ålesund og Trieste i Italia.


Undertegnede skribent hadde gleden av for andre år på rad å være speaker, og om noen nå tenker å stille spørsmålet om ikke det også er et sært valg, så veit de som kjenner meg at jeg utmerket godt kan like å få snakke nærmest uavbrutt i 6,5 time….
Av en eller annen årsak var alle sammen veldig blide der de sto på startstreken, de var fortsatt blide etter en time, og det så sannelig ut som de smilte (eller var det en grimase) etter fem timer. Om det er inspirerende eller deprimerende etter første runde å se ei klokke med store tall som lyser mot deg og forteller at nå er det fem timer og drøye 56 minutter igjen, vites ikke. Det som er fint med et slikt løp er i det minste at etter noen få runder er deltagerne spredt over hele banen, og ingen utenforstående kan se hvem som leder eller er sist. Det er heller ikke så farlig, for her kjemper hver enkelt mot seg sjøl og klokka, og alle har individuelle mål, det være seg et antall kilometer tilbakelagt eller ny pers.

Olav Engen fra Vormsund og Stein Olsen fra Hvam

Over 70 år og ute på tur! Olav Engen fra Vormsund og Stein Olsen fra Hvam har skjønt poenget med et 6-timersløp. Begge koste seg underveis, og gikk de de klarte og hadde tid til (ja, det er lov å gå under et 6-timersløp). På grunn av et vondt hel måtte Engen gi seg etter drøye 10 km, mens Hr. Olsen endte på 23.689 km. Ikke dårlig på en søndag det. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Og rekorder blei satt over en lav sko. Det var debutanter som aldri hadde prøvd dette før (hvordan de kom på denne ideen vites ikke, men det kan sjølsagt ha vært under innflytelse av noe som satte ned dømmekraften), det var løpere som tidligere aldri hadde løpt mer enn halvmaraton som klinte til med maraton og vel så det denne dagen, det var Mona som midt i valgkampen fant ut at en halvmaraton var fin opplading. Man får sikkert tid til litt kontemplasjon mens man legger kilometer etter kilometer bak seg. For øvrig kan det nevnes at vinnerne i kvinne- og herreklassen klarte nesten to maraton i løpet av de seks timene. Tidligere nevnte Per-Ola gjør det ellers vesentlig bedre på langløp enn som detektiv.

 

Kan dette være sunt, da? At disse er over snittet friske i kroppen hersker det ingen tvil om, det er det mentale man stiller spørsmålstegn ved. Nå har det seg slik at speaker, altså undertegnede, får anledning til å snakke med opptil flere av deltagerne underveis, og ut fra de korte samtalene med jevnt over svært blide og hyggelige mennesker av begge kjønn ser jeg ingen grunn til at fastlegen skal henvise til hverken psykolog eller psykiater. Det skal dog nevnes at i fjor var det en lokal kar som løp samfulle seks timer i full røykdykkerdrakt og oksygenflaske på ryggen, og han så jeg ikke i år…


I tillegg må de ha litt økonomisk sans, det som frister meg til å melde meg på neste år er at for en beskjeden deltakeravgift kan jeg både drikke mineralvann og energidrikk, samt forsyne meg uhemmet av frukt, godis, potetgull og ikke minst vafler i samfulle seks timer. Som om ikke det var nok ville jeg (om jeg melder jeg på) for alltid figurere på den store verdensveven som deltager i et 6-timersløp! Det ville jo få evt. framtidige arbeidsgivere som Googler meg til å tenke at denne mannen; - det må være en målbevisst stayer! Åsså så godt som det er med vaffel, nystekt av skiklubbens frivillige!

Camilla Nilsen og Marianne Lie Løkken fra Eidsvold Værks Skiklub stekte mange vafler under 6-timersløpet!

Camilla Nilsen og Marianne Lie Løkken fra Eidsvold Værks Skiklub stekte mange vafler under 6-timersløpet! Foto: Bjørn Hytjanstorp


Noen stor publikumsidrett er det kanskje ikke, ved start registrerte jeg syv nysgjerrige kuer i nordre sving, de mistet interessen etter kort tid, utover det var det støtteapparatet og en og annen fra hundeklubben som kikket undrende på denne aktiviteten. Jeg anbefaler gjerne lokalbefolkningen å komme neste år for å heie på disse seige, fantastiske menneskene, dere kan f.eks. komme til start, se på den første timen for å se hvem som tar teten, deretter spise lunsj på Nebbenes, ta en tur i skauen, besøke venner eller familie og komme tilbake etter noen timer for å se på innspurten.

Etter løpet ble vinner Pål Harboe intervjuet av Rune Østby Hansen

En speaker som tar jobben på alvor. Etter løpet ble vinner Pål Harboe intervjuet av Rune Østby Hansen. Harboe løp forresten nesten 79 km på seks timer, og tok løpet som en oppladning til Oslo maraton som arrangeres lørdag 16. september. Her skal han delta i trippelen, dvs. løpe både maraton, halvmaraton og 10 km på en og samme dag. Det blir litt kortere enn det han løp på Eidsvoll Verk skistadion i august. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Nevnte jeg at løperne så uforskammet friske og blide ut? De veit ikke at jeg betraktet dem en halvtime etter målgang på vei til bilene sine etter å ha sitti ned ei stund. Det var ganske morsomt å sjekke ut ganglaget da.

Det som avslutningsvis står igjen som det største spørsmålet er hvordan primus motor Bjørn Hytjanstorp kan være på samme sted i ca. åtte timer? Han er jo ellers overalt i bygda for å dekke stort og smått av kultur.

PS: Lokalavisen så jeg ikke noe til…..