EidsvollPuls

EidsvollPuls

Invitert: - Togtur til besvær

Tove Kjellerød, f. 1948, opprinnelig fra Oslo, bosatt nær Sundet. Utdannet lærer og spesialpedagog, arbeidet mesteparten av livet som byråkrat på kommunenivå. Frilans reiseleder og diversør. Er mamma, svigermor og mormor og lever av det lærere kaller «utsatt lønn», nemlig pensjon. Samfunnsinteressert så det holder, sies det. Til tider ufordragelig besserwisser.


Vi folk på Østlandet må være landets mest tålmodige folkeferd. Så skal det sies at alternativet til denne tålmodigheten nok enten er væpna revolusjon eller privatbil og vi har hørt at mange velger det siste. Revolusjon er liksom ganske unorsk i grunnen og nok årsaken til at det ikke for lengst har brutt ut opptøyer i Østfold, Akershus og Buskerud.

 

Vi snakker så klart om tog. De stakkars folka i Follo som ventet og ventet og ventet på et tog som skulle få dem hjem eller på jobb på under en time, trodde saken var løst i 2022. Akk, nei. Etter få dager var det slutt på gleden. Det var feil må vite, feil på feil.

 

Skribenten leste om dette: «Feilmontasje i skjøter og endeavslutninger, sett i kombinasjon med konseptet hvor kablenes skjerm var jordet i begge ender. Vann som sementen i tettemasse og betong har gjort alkalisk, har dryppet på en isolator i tunneltaket. Dette har ført til flere forbigående kortslutninger av kjørestrømmen.»

 

Visste vi det ikke, alt lar seg forklare bare man er tålmodig.

 

Vi lokale folk har hatt glede av Gardermobanen i mange år og bare sendt medfølende blikk til alle dem som har stått fast på Kolbotn stasjon. Ja, forresten, gleden har sine skår når vi står rygg mot rygg og kinn mot kinn i et stappfullt tog i rushtiden og passerer et nesten tomt flytog på samme strekning.

Gardermobanen har vi hatt glede av i mange år. Slik så det ut i 1996 da det ble jobbet med Eidsvoll Verk stasjon

Gardermobanen har vi hatt glede av i mange år. Slik så det ut i 1996 da det ble jobbet med Eidsvoll Verk stasjon. Foto: Lars Oskar Yggeseth. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Totalt fravær av glede er det for bygdas pendlere når det daglig meldes om signalfeil. Hva det betyr er det få som vet, men at toget enten uteblir eller er kraftig forsinket er det mange som vet. Signalfeil er alltid forklaringen selv om vi folk vet at ordet bare er et dekke for alt som ikke lar seg forklare. Som når menn har influensa så snart vi folk ser antydningen til snue.

 

De skrota NSB og gav oss Vy. De delte opp Jernbaneverket og tilsatte et ukjent antall direktører og gav oss Entur og Bane NOR (uten d til smers!). Men ble det noe bedre?

 

Det ryktes at dette landet renner over av penger og annen formue. Da er det da underlig at vi ikke kan fikse et tog til Drammen og Eidsvoll når rutetabellen sier det skal gå et tog? Det er da mest skammelig at vi skal overlate nedslitt infrastruktur som har gått ut på dato til den neste generasjonen?

 

Listen over mangler på grunnleggende rør både inn og ut til heimen er samme sørgelige historie. Men vi folk får holde oss til saken, - i dag er det de evige forsinkelsene på jernbanen som gjelder. Men lesere med utholdenhet kan forvente en hjemlig «rant», som det nå heter, om vann og avløp ved en snarlig anledning.

 

Til trøst har samferdselsministeren lovet at også vi uten masterkort fra jobben skal få kjøre med flytoget.

Der er det visstnok ingen signalfeil.