EidsvollPuls

EidsvollPuls

Leserinnlegg: Lokalpolitikere – En kjærlighetshistorie

Av Ole Ottem-Holmsten

David Attenborough er en folkekjær folkeopplyser. Noen ganger når han snakker om dyr så kunne det også vært om oss. Det virker fornuftig. Vi mennesker er jo også dyr. Ofte et flott dyr, noen ganger ikke.

Om vi lot David observere en lokalpolitiker, så ville det vært gøy. Look there it is again. Talking again. It has been talking for several hours now. It never stops talking. Look at it. Lovely.

Ofte går diskusjonen I høy takt. Militæret kan takt. Men jeg mener politikere kan takt enda bedre. For å ta en Hifi-referanse. Ofte går diskusjonen høyere enn til 11. Nå er dette en gammel referanse. Noen må nok hente en foreldre. Eller en besteforeldre for å se den. Men det er en god referanse. Takt og volum.

Man kan merke når høydepunktet er nådd. Da brukes ord som «dritt», «skuffa, veldig skuffa» eller «tissende hunder». Ofte er vi flotte dyr, noen ganger ikke. Da sukker de fleste og tenker sitt. Skulle ikke vi Homo Sapiens kommet oss videre? Vi har jo skjønt det med ild. Og bananer. Og vi kan lage skyskrapere. Og vi har vært på månen. De fleste mener det. Men noen ganger er intellektet mettet? Men vi har kjærlighet, vi tilgir.

Jeg sier jo at det er en kjærlighets historie. For det meste så tror jeg det er det. Dette er folk som er glade i kommunen sin. Og det går andre veien også. Folk i kommunen vår er glade i lokalpolitikerne. Ganske sikker på det. Det er jo naboen. Det er kjærester og koner. En kollega? 

Men det kan bli kluss. Klusset sprer seg ofte ut på sosiale medier. Jeg tenker noen ganger på sosiale medier som på høsten. Høsten er ganske kald. Det blåser ofte. Mest på Vestlandet. Ting er litt råttent. Saker faller i hodet på folk. Både grener, blader og dårlige ideer. Og så blir folk litt lei. Men da kommer vinteren. Den er enda kaldere. Og da faller det i alle fall ting i hodet på folk. Så når det er kluss, prøv å tenk på sommeren. Grilling og en kald en i skyggen. Før du tenker og skriver alt annet enn kjærlighet.

Noen synes lokalpolitikere burde vært utdødd. Det gir mening at vise ting dør ut. Tyrannosaurus Rex for eksempel. Steinsprut. Salmonella. Alle er ok med det. Men lokalpolitikere synes jeg er en avart av homo sapiens vi kan beholde. De har en fin funksjon.

De er faktisk ikke så veldig annerledes enn resten av oss homo sapiens. Litt mer glad i prosess. Elsker budsjetter i balanse. Urokkelig positive. Klar tro på fremtiden. Liker en god prat. Smiler. Står ved telt med logo i regnet og solen. Knakende fine egenskaper!

Plutselig så møter du en lokalpolitiker. Da vil jeg ikke anbefale brå bevegelser. Plutselig blir du utsatt for et argument. Enda verre, du hører på et argument. En smarting sa at om du hører så kanskje du lærer noe. Prater du gjentar du bare ting du allerede kan. Så da blir det litt som Lucky Luke. Du må prate først og fort. Før din egen skygge.

Kanskje du vil bli en selv? Ikke bli redd om det skjer, denne lille varianten av menneskeheten er ganske ok. Jeg elsker lokalpolitikere.