Leserinnlegg: Sannhet er ikke fryktretorikk, Ap

• Leserinnlegg
• 05.07.2025 Kl. 16:45

I et temmelig lite politisk ladet innlegg (mer som et hjertesukk), tok varaordføreren nylig opp noen av de utfordringene vi har sett over tid i det norske samfunnet, og avsluttet med et ønske om å gjenreise folkeskikk, medmenneskelighet og lovlydighet som bærende samfunnsverdier. Dessverre tok det ikke lang tid før et helt kobbel av Ap-politikere følte trang til å komme med rasismeanklager og grunnløse påstander om "skremselspropaganda".

Av Katarina Ottesen (lokallagsleder), Ronald Smistad (gruppeleder), Thomas Brumoen (nestleder) og Thomas Jacobsson (varaordfører), Eidsvoll FrP

Trygghet i hverdagen er mer enn et slagord for oss. Både som innbyggere og som folkevalgte er vi opptatt av at alle i Eidsvoll skal ha størst mulig trygghet rundt seg i hverdagen. Derfor er vi oppriktig bekymret over utviklingen vi ser i samfunnet, både når det gjelder organisert kriminalitet og mangel på respekt og gjensidig medmenneskelighet. Disse problemene arter seg på ulike måter, og noe av det ble eksemplifisert i innlegget "Hva skjer med Norge?".

Bak teksten lå det et håp – kanskje naivt – om at dette var et innlegg og en bønn vi kunne enes om; at folkeskikk, medmenneskelighet og lovlydighet er verdier vi alle ønsker oss mer av, og at vi må akseptere at veien dit ikke kun dreier seg om tilrettelegging, men også om krav, forventninger og konsekvenser av handlinger.

Dessverre er Eidsvoll Ap mer opptatt av å kritisere avsenderen, enn av å ta tak i utfordringene som omtales. I stedet for å anerkjenne at bl.a. utenlandske kriminelle nettverk er uønsket i samfunnet vårt, går Ap til motangrep med påstander om rasisme og splittelse hos Eidsvolls varaordfører. At et så stort parti som Arbeiderpartiet har et så feil fokus i en så viktig sak for folks trygghet, illustrerer mye av problemet vi står overfor: Viljen til å sverte representanter fra andre partier, ser dessverre ut til å være større enn viljen til å stå sammen om å bekjempe problemene.

Om dette er et forsøk på å skjule Arbeiderpartiets dårlige samvittighet over å sitte i en regjering med ansvar for at kommunene blir dårligere og dårligere rustet for å ivareta de oppgavene som trengs for å forebygge kriminalitet, eller om de faktisk er uenige i at organisert og importert kriminalitet er problematisk, vil ikke vi spekulere i. Konsekvensen er dessverre uansett den samme: Vi blir sittende og diskutere debatten, i stedet for å snakke sammen om løsninger.

"Kan vi sammen greie å gjenskape et fellesskap hvor folkeskikk, medmenneskelighet og lovlydighet er bærende verdier?" ble innlegget avsluttet med. Og er ikke nettopp det å snakke med hverandre, og å anerkjenne utfordringene, nettopp god folkeskikk og medmenneskelighet? Vi i FrP ønsker å leve etter egen lære, og foretrekker derfor en respektfull samtale om hvordan vi løser utfordringene, fremfor å gå inn i en diskusjon med absurde påstander om rasisme. Vår bekymring over utviklingen er ekte, og sannhet er absolutt ikke fryktretorikk, Ap.

Ap tar i sitt innlegg opp spørsmålet om penger til ulike tiltak. Mye av dette er positivt, men det krever også at staten stiller opp med finansiering. Med svekket kommuneøkonomi blir dette tøffere og tøffere, men Ap kan være trygge på at forebyggende arbeid er noe vi fortsatt ønsker å prioritere. Samtidig er FrP tydelige på at det nasjonalt kreves vilje til å prioritere politi fremfor flere stengte politikontorer, vilje til å prioritere kvalitet i integreringsarbeidet fremfor kvantitet, vilje til å begrense statlig forbruk slik at kommunene igjen kan få større handlingsrom gjennom sine overføringer og lavere rentekostnader.

I tillegg har vi alt det som ikke kan måles i kroner og ører: Mellommenneskeligheten og kulturen vi lever etter i samfunnet. Å stille krav til hverandre koster ikke penger, det krever kultur og vilje. Å lære barn og unge hvordan man håndterer uenighet, usikkerhet og motvillighet koster ikke penger, det krever oppdragelse og en holdning om at dette er viktig ballast å ha med seg videre i livet. Dette starter ikke i verken lokalpolitikken eller på Stortinget, men hos hver enkelt av oss. I nabopraten, i barselgruppene, på arbeidsplassen, i møtet med andre mennesker og andre kulturer.

Jenter som Helene, som gjennom trusler ble tvunget til å sende nakenbilder til sin eldre «kjæreste», får det ikke bedre av at Arbeiderpartiet anklager varaordføreren for rasisme. Det trengs en styrket kommuneøkonomi, for å sikre bedre oppfølging av barn og unge, samtidig som det også er nødvendig med en langvarig holdningsendring. Dette er ikke gjort i en håndvending, men det skjer ingenting dersom vi ikke anerkjenner problemene og står sammen i kampen mot dem.

Vår egen trygghet er også våre barns trygghet, våre naboers trygghet, og også Arbeiderpartiets trygghet. Derfor blir vi litt triste når et godt initiativ om å rette økt fokus på holdninger, kultur, folkeskikk og medmenneskelighet blir møtt med rasismeanklager og påstander om fordommer. Det finnes nemlig noen åpenbare vinnere og tapere når debatten dras ned i søla på denne måten. Mens Arbeiderpartiet diskuterer debatten i stedet for løsninger på problemene, gnir nemlig de kriminelle seg i hendene:

For hver dag som går tapt ved at vi ikke samler oss om løsninger, er det de kriminelle og destruktive kreftene som vinner. Samfunnet vårt ender opp som den store taperen. Kan vi snu denne utviklingen, vise en felles vilje til å ta tak i problemene, og la den nødvendige holdnings- og kulturendringen faktisk starte både hos hver enkelt av oss og i fellesskap? 

Hos oss er døren alltid åpen, og her er også Ap hjertelig velkomne til å ta kontakt for å bidra til gode og konstruktive samtaler og diskusjoner.