Ordførerens tale på Tingvoll 8. mai

• Nyheter
• 11.05.2025 Kl. 11:00
• Av Bjørn Hytjanstorp

På grunn av det store arrangementet på Trandum 8. mai ble årets markering av frigjørings- og veterandagen på Tingvoll kraftig nedskalert. En tale, samt kransenedleggelse på minnebautaen over de falne eidsvollingene, var det som sto på programmet. Selv om det hele var over på under 10 minutter ble det likevel en fin og verdig markering.

For alle som ikke fikk vært til stede gjengir vi her ordfører Nina Kristengård sin tale i sin helhet.

---

Kjære veteraner og pårørende. Kjære alle sammen

Det er en ære å få stå her sammen med dere på Tingvoll i dag, 8. mai, og få lov til å si noen ord på frigjørings- og veterandagen – en dag som i år rommer en helt spesiell tyngde og betydning. I dag markerer vi at det er 80 år siden Norge igjen ble et fritt land.

80 år siden okkupasjonen tok slutt.

80 år siden vi igjen kunne heise det norske flagget i frihet.

80 år med fred – en fred vi vet ikke er en selvfølge.

I dag legger vi ned krans på bautaen over våre falne fra andre verdenskrig. Vi gjør det i ærbødighet, og i dyp takknemlighet over dem som ofret alt – for oss.

Åtte tiår er gått siden krigens slutt, og det er naturlig å kjenne både glede og stolthet over freden vi har hatt, men også uro – for på nytt ser vi et Europa i krig. Angrepet på Ukraina har minnet oss alle på at fred og frihet ikke er noe vi kan ta for gitt. Det er noe vi må verne om, stå opp for – og være villige til å forsvare.

Vi ser også grusomme kriger andre steder i verden. I Midtøsten, hvor sivile liv går tapt hver eneste dag. Og igjen er det barna som rammes hardest. Som i Ukraina, der krigen rammer hverdagen, hjemmene, skolene og livene deres.

Som ordfører, som mor, og som medmenneske, unner jeg alle å få leve i trygghet, med frihet og rettigheter – i fred. Men det er stor forskjell på oss, som håper og ønsker, og de som faktisk stiller opp og bærer risikoen – med liv og helse – for å sikre nettopp dette.

Siden 1945 har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i nesten 100 ulike internasjonale operasjoner, i over 40 land, på fire kontinenter. Det er en formidabel innsats. Og nå – etter at forsvarssjefen redefinerte begrepet «veteran» – ser og anerkjenner vi også alle de som har tjent Norge her hjemme, i heimevernet, i opplæring av ukrainske soldater, til sjøs og i lufta, i vakthold, beredskap og støttefunksjoner.

Uansett hvor man har gjort sin tjeneste – innsatsen teller. Den betyr noe.

Og den innebærer risiko. I perioden 2000–2017 døde 19 soldater i tjeneste i Norge. I samme periode døde 18 i utenlandstjeneste. Hver og en av dem var en sønn, en datter, en bror og en venn – en av oss. Og vi minnes dem alle i takknemlighet og med kjærlighet.

Dagen i dag er en merkedag. Den minner oss om friheten vi har, og hva den har kostet. Den gir oss anledning til å takke dem som har vært villige til å kjempe for alt vi er – for våre verdier, vårt demokrati og vår trygghet. Og her, ved denne bautaen, minner den oss på at friheten ikke er gratis, men at den koster.

8. mai er en dag for takknemlighet. En dag for ettertanke. En dag for fellesskap.

Vi står samlet i anerkjennelse og respekt for dem som falt under krigen, for våre veteraner og deres familier, og for alle dem som fortsatt står i tjeneste for landet vårt. Her i Eidsvoll kjenner vi historien på kroppen. Vi vet hvor viktig friheten er.

Bak hvert navn på bautaen her på Tingvoll finnes det en historie. En skjebne. En familie. Krig etterlater seg alltid ofre. Og noen ga alt. Vi hedrer dem i dag.

Kjære veteraner – tusen takk. For motet, for innsatsen, for alt dere har gitt. Uten dere ville Norges historie sett annerledes ut.

Vi minnes dem som har falt. Vi takker dem som tjenestegjør og dem som har tjenestegjort. Og vi lover å aldri ta friheten for gitt.

Gratulerer med dagen. Og tusen takk for din innsats.

Det var åtte eidsvollinger som mistet livet som følge av direkte krigshandlinger under andre verdenskrig. Navnene står på minnebautaen utenfor Eidsvoll kirke. Paul Kristian Aulie (25. desember 1912 - 24. april 1940) døde etter skader han ble påført under kampene med tyske invasjonsstyrker på Lunderhøgda i Ringsaker 21. april 1940 Lars Bråten (23. oktober 1922 - 13. april 1945) døde på Shetland etter et bombeangrep Olaf Gulliksen (2. februar 1906 - 9. februar 1945) døde da båten han var om bord i ble senket av en tysk ubåt i Atlanterhavet Bjarne Johnsen (28. oktober 1921 - 4. januar 1945) døde da båten han var om bord i ble torpedert utenfor England. Båten var på vei til USA Kristian Karlsen (6. desember 1921 - 8. mai 1945) døde i den engelske kanal da båten han var om bord i ble torpedert Cato Krüger Storm (7. november 1918 - 20. august 1941) døde i Atlanterhavet da båten han var om bord i kom i kamp med en tysk ubåt Gunnar Strand (17. juli 1898 - 31. mars 1944) døde i tysk fangenskap i Sachsenhausen. Han ble arrestert 8. mai 1942 etter å ha blitt angitt for å ha hjulpet russiske krigsfanger. Gunnar satt først på Grini og ble overført til Tyskland 27. februar 1943 Oddvar Wenger ( 20. juni 1909 - 4-. april 1943) var flyger og døde da han ble skutt ned over Nordsjøen på vei fra Sverige til England