På Minne: Morten og Einar synger viser

• Kultur
• 12.02.2025 Kl. 15:40
• Av Bjørn Hytjanstorp

Innsalget, i hvert fall tittelen, er så beskjeden at det nesten er interessant i seg selv. Det dette handler om er en konsert på Minne gårdskafé på selveste Valentinsdagen 14. februar. Der skal altså to menn ved navn Morten og Einar synge viser, noe vi nekter å tro er så enkelt og traust som tittelen tyder på. EidsvollPuls tar derfor kontakt med den ene halvdelen av duoen, nemlig Morten Aanerud, og i løpet av en halvtimes tid får vi stifte bekjentskap med et fyrverkeri av en naprapat, musikant, hobbypoet, friluftsmann – you name it.

Tvers og langs

La oss starte med det formelle. Morten er født i 1978, oppvokst i Skogbygda og var veldig tidlig ute med å utdanne seg til Naprapat. Det er imidlertid interessen for naturen og hva den har å by på som preger mye av Mortens gjøren og laden. Sammen med eidsvollingene Bjarne Aurstad, Oddbjørn Skovseth, Atle Aas og Bernt Hoel var han med å starte ekspedisjonsgruppa «Tvers og langs», og vi må spørre om repertoaret bærer preg av det.

- Stort sett alle sangene mine blir tvangsforet a cappella til mine turkamerater fra Eidsvoll, så gutta blir ofte et ufrivillig testpublikum. Første plata jeg ga ut het «Tre Bekkefall». De tre bekkefallene så jeg i Gullverket dagen derpå, det vil si etter Tvers og langs sitt julebord i 2016. Nesten alle sangene mine har sterke innslag fra den nordiske naturens storhet, litenhet og bestandighet. Jeg synger: Det er fjellet som er morsmjølk her i Norden.

Einar trenger ikke barnevakt

Mortens svar på spørsmålet gjør at det er naturlig å bringe den andre halvdelen inn på banen. Det er også en nesbu, uten av vi skal bruke det mot ham. Einar Duenger Bøhn er navnet, og for mange er han kjent fra både radio, TV og diverse podkaster, men Einar er også professor i filosofi – noe som gjør at Einar og Morten blir kompatible på en scene - eller blir de det?

- Einar er en voksen mann som kjenner og klarer seg helt selv, sier Morten med et lurt smil.

- Einar stoler på sin egen kunst og kan føre den frem autentisk og levende. Han trenger ingen barnevakt, legger han til.

Så i tospann med Einar blir det et helt eget konsept og produkt på scenen?

- Ja, vi spiller for oss selv. Han sitt og jeg mitt. På mange måter er formatet vi opptrer med ganske likt en ryddig og respektfull dialog. En prater mens den andre lytter og holder kjeft. Einar og jeg deler respekt for historiske og kulturelle røtter, dybde og kvalitet. Vi synes det er en god idé å tone ned en del av det moderne flyktige dritet og fylle ånd og liv med mer sterkere og vakrere utidsmessige verdier, sier Morten bestemt, før han legger til:

- Så bor vi begge i skauen, bruker ullgenser og kjører pick-up – så konseptet har nok en god dose egenart.

Skal synge om odelsrettsparagraf 1 - 3

Nå begynner vi å skjønne greia, men skjønner eidsvollingene det? Vi spør om han kan gi EidsvollPuls sine lesere tre gode grunner til å tilbringe fredagskvelden på Minne Gårdskafé.

- Det kan jeg gjøre, og da kan jeg jo starte med å si at visene er skrevet av musikantene selv. Det gir en kunstnerisk atmosfære som er lik den kjærlighet en far har for sitt barn. Og ettersom det er Valentines så blir det hele en hyllest av kjærlighetens natur og kraft.

Den andre grunnen er at både Einar og jeg skriver og fremfører veldig komplementært. Jeg har en sterk ånd fra Shakespeare, Dylan og Zarathustra, mens Einar sin springer mer ut fra åndelig slektskap til Ibsens Brandt, Aristotelesk resept og geniet Alf Prøysen.

Den tredje grunnen er at under konserten vil bondeånden og dyp norsk filosofi og stemning stå i sentrum. Vi er menn fra bygda Nes, og Minne Gård gir en harmonisk arena til musikantenes opprinnelse. Selv skal jeg fremføre låta "Gå ta gard`n", en fin historie om odelsrettsparagraf 1 - 3. Bare den i seg selv er en grunn til å komme. Bortsett fra det vil kvelden udelt bli dedikert til kjærlighetenes natur og kraft. Einar har jo filosofisk kommet frem til at ALT er kjærlighet, så det kommer den lune filosofen til å dele med publikum denne kvelden, sier Morten Aanerud før han avslutter med en betraktning.

- Den siste tiden har vi kollektivt endelig fått tilbake noe av det gode og sunne kulturlivet. Flere musikere skriver og leverer kvalitet, og flere vil ut igjen for å få levende, musikalske opplevelser. Dette er betryggende med tanke på en framtid med en viss balanse mellom digitalt og analogt samt moderne og klassisk.