Snublefot karret seg i mål

Lørdag gikk den ellevte utgaven av Romeriksåsen på langs av stabelen, og med friskt mot la i overkant av 300 deltagere i vei fra Brovoll skistue. Men 50 km på årets varmeste dag ble litt av en kraftprøve, og det er ingen tvil at at slutt tidene bærer preg av forholdene. 

Vi har fulgt dette løpet i mange år, og vet at det består av mye stiløping. Hele 36 av de 50 kilometerne går nemlig på blåmerket sti, så dette er en krevende løype. Deltagerne passerer mange kjente turmål, fra Snellingen og Råbjørnhytta til Storøyungen og Lysdammen, og snor seg forbi et tjuetalls vann og tjern.

Snublefoten karret seg i mål

Blant de mange løperne fra arrangørklubben Romerike Ultraløperklubb fant vi ikke overraskende Atle Aulom fra Bøn. 55-åringen fullførte sin sjette «Romeriksåsen på langs» på rad, og det på 7.23.53, til tross for ganske dårlige odds på forhånd.

For et par uker siden gikk det nemlig riktig galt for Atle under en treningstur opp Mistberget. På vei ned mot Koiedalen skled han og slo skulderen gikk ut av ledd. På et eller annet vis klarte han å få den på plass selv, til legens store undring.

- Jeg sa til legen at detta går jo ikke, jeg har da tross alt et ultraløp om to uker. Han titta på meg å himla med øya. Undre har skjedd før, så jeg selger ikke billetten min, skrev Aulom på sin Facebookside før løpet.

Og undret skjedde, for Atle stilte til start, og selv om det ble tungt kom han seg i mål. Han var ærlig på at det å ta slike ting på sparket uten å ha trent skikkelig ikke nødvendigvis er den smarteste planen.

- De første 33 km gikk sånn passe, litt jogging og gåing om hverandre. Men de siste 17 km måtte jeg gå i litt raskt tempo, rygg og bein spilte ikke på lag, oppsummerte Aulom.

Varmen tæret på, og 55-åringen måtte ty til utradisjonelle metoder underveis for å holde det gående.

- Det blei tungt i varmen. Drakk vann og sportsdrikke hele tida, så jeg så gravid ut ei stønn. Jeg hoppa uti vannet et par ganger under løpet også, ved 42 km og 45 km, måtte bare kjøle meg ned.

Men gi opp var aldri et alternativ for Atle, som kona for øvrig har gitt kallenavnet «snublefot».

- Men vrang som jeg er så karra jeg meg i mål. Akkurat nå er jeg glad det er ett år til neste gang.