EidsvollPuls

EidsvollPuls

Syklubb? - Nei, dette er noe annet. Dette er strikkekafé!

Hvis du en mandag tar turen innom Ristorante Milano på Amfi på Råholtsenteret kan det hende du vil se noen damer sitte med strikketøy.

Annenhver mandag møtes nemlig en gjeng strikkeglade kvinner til uformell strikk og uformell prat på «Milano», som er kortversjonen av spisestedet på Amfi.

- Dette har vi holdt på med siden august i fjor. Vi hadde det først på tirsdager, men det viste seg å kollidere med noe på Gladbakk, så vi har endt opp med mandager, eller mer bestemt; annenhver mandag, sier primus motor for strikkegruppa, Sissel Ragnhild Halvorsen.

Sissel Ragnhild Halvorsen

Strikker vaskeklut. Sissel Ragnhild Halvorsen strikker på en vaskeklut. - Det må ikke være for komplisert hvis vi skal få praten til å gå. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Enkle greier


- Du må ikke kalle dette en syklubb, sier Reidun Rosenvinge, og viser med tydelighet at her er det ikke snakk om sying.

- Dette er noe helt annet. Dette er strikking, sier hun med et smil og viser frem sitt pågående strikkeprosjekt.

- Det er enkle greier. Et vognpledd.

Og akkurat det at det må være enkelt er noe Sissel Ragnhild vil presisere.

- Det må ikke være for et for komplisert strikkeprosjekt hvis praten skal gå. Vi må holde på med enkle greier – som for eksempel det jeg holder på med nå. Enklere blir det ikke - en vaskeklut.

Og hun har et råd til strikkeglade politikere.

- Vi er jo et bevis på at det går an å strikke og følge med samtidig. Så hvis man har enkle strikketøy skjønner jeg godt at folk strikker under et kommunestyremøte. Så hvis det ikke er et forbud mot det så er det bare å kjøre på med strikking. Men altså ikke for komplisert. Da kan det fort gå gæli.

Kari Olafsen, Reidun Rosenvinge, Jorunn Råholt Slåtbråten og Sissel Ragnhild Halvorsen

Strikkekafé på Ristorante Milano. Fra venstre: Kari Olafsen, Reidun Rosenvinge, Jorunn Råholt Slåtbråten og Sissel Ragnhild Halvorsen. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Strikker sokker til Frelsesarmeen

Kari Olafsen forteller at hun i mange år har strikket sokker til Frelsesarmeen.

- Jeg har vel gjort det i 10-15 år. Til hver jul sender jeg en eske med 30-40 par sokker til Frelsesarmeen. Og noe ganger har jeg fått takkebrev tilbake. Men det er ikke så viktig. Det viktigste er at de som trenger det får sokkene - ikke at jeg får takkebrev.

Jorunn Råholt Slaatbraaten holder en litt lav profil under samtalen.

- Jeg får ikke strikka for je har brøti av armen, sier Jorunn, som samtidig er et levende eksempel på hva strikkekafeen handler om.

- Her kan du komme selv om du ikke kan strikke. Det viktigste er at vi kommer sammen og har en møteplass, sier Sissel Ragnhild.

Reidun legger til:

- Og kan du ikke strikke, eller du står fast, så får du hjelp hos oss. Det kan du være sikker på.

EidsvollPuls takker for seg mens praten går i sofaen på Ristorante Milano.

- Jeg husser ei dame som strikka mens hu gikk, men det er mange år sia altså, sier Sissel Ragnhild.

- Jeg fikk ikke vært med sist. Da måtte jeg trekke om noen madrasser. Og så var det så fælt vær, sier Reidun.

- Jeg kommer sterkere tilbasje bare je får av denna, sier Jorunn.

- Vi har plass til flere så det er bare å komme. Annenhver mandag. Husk det, sier Kari med et smil.