Til minne om Sverre K. Njaa
-
Nyheter
-
04.08.2025 Kl. 12:40
Vår venn Sverre forlot oss den 30. juli. Familiemannen med usvikelig venneomsorg, spilloppmakeren med sans for tradisjoner, kulturarbeideren, er ikke mer. Med Sverre har Eidsvoll mistet en kulturell miljøskaper, vi venner et midtpunkt.
Sverre vokste opp i en familie med sans for musikk, sang og romslighet og i ungdomskulturen i Sundet. Han, som mange av oss, ble med i Vilberg Skoles Guttemusikkorps og det ble utgangspunktet for et liv i musikk. På Eidsvoll Landsgymnas ble han introdusert for jazzen og saksofonen fulgte ham gjennom hele livet.
Han fulgte i sin fars fotspor og utdannet seg til tannlege i Bonn, og Sundet ble arbeidsplassen hans til nådd pensjonsalder.
Eidsvoll Janitsjarkorps fikk gleden av å ha ham som medlem og ivrig pådriver i mange, mange år, til han valgte å trappe ned for noen år siden for å konsentrere seg om Eidsvoll Storband. Da ble han utnevnt til æresmedlem.

Karl-Fredrik Keller sin tegning som Sverre fikk på sin 50-årsdag
Ja, for det var vel jazzen som lå hans hjerte nærmest. På åttitallet var musikkmiljøet modent til å starte et storband, og Sverre var primus motor. Vi pleier å si at det er Sverres fortjeneste at storbandet har klart å overleve alle disse årene med den standarden det har. Jazzkafeen i Sundet ble mektig populær og mange norske stjerner har fått nyte godt av Ellen og Sverres gjestfrihet på jam etter konserter.
Senere oppsto EidsvollJazz, som arrangerte konserter med kjente artister flere steder i bygda. Sverre og noen av oss sto i flere år for et ukentlig jazzprogram på den lokale radiostasjonen P5 inntil den måtte kaste inn håndkleet.
Sykdommen tæret etter hvert på kreftene, og det ble for to år siden arrangert en avskjedskonsert med Eidsvoll Storband for æresmedlemmet, i Panorama. Det ble en flott og verdig avskjed med en lang musikalsk karriere.
Andre miljøer nøt også godt av Sverres evne til å få ting gjort – ordet «nei» vendte han det døve øret til. Han huskes som styremedlem og som formann i Romerike Tannlegeforening i en årrekke.
Han fikk over 50 år som medlem av Lions Club Eidsvoll. Der påtok han seg også verv utenfor klubbmiljøet.
Tennismiljøet i Eidsvoll har all grunn til å være takknemlig for den innsatsen han la ned. Utrettelig arbeid med å holde klubben gående og anlegget i stand og etablering av nye baner ved Eidsvoll Videregående ble belønnet med æresmedlemskap til den unge mannen i 1985. Han ledet klubben i til sammen 12 år.
Sverre var svært stolt av familien sin – barna som utmerket seg på sine løpebaner og etter hvert barnebarn med musikalske gener. Og han sparte ikke på rosen og oppmerksomheten han rettet mot oss venner, heller.
Jeg er glad for at jeg fikk være Sverres venn i alle disse årene og kunne nyte godt av hans omtanke, gåpåhumør, energi og musikalitet.
I takknemlighet. Kjell Marstein