Torstein har to bursdager: - Jeg blir 70 to ganger. Slå den!

• Nyheter
• 19.08.2023 Kl. 09:10

Han er ateist, men brenner for Eidsvoll kirke. Og ikke bare det. Han er veldig opptatt av bevaring, politikk, klima, idrett og ikke minst barn. Har vi glemt noe? Ja, helt sikkert, men for å finne ut det må vi bli litt bedre kjent med Torstein Owe – mannen som fyller 70 år i dag. Og tro det eller ei, men Torstein fylte 70 også mandag, altså 14. august. Hvordan kan det ha seg?

To bursdager og fire fornavn

- Ja, det er riktig. Jeg har faktisk to bursdager, den virkelige som er i dag, dvs. 19. august, og den offisielle som var 14.august. Dette oppdaget jeg ikke før jeg skulle ha mitt første skattekort, men jeg endret det aldri. Det ville visstnok bli en voldsom byråkratisk prosess, så i pass, førerkort osv. står det at jeg er født 14.08.53.

Og det er mer som er spesielt med Torstein. Han har nemlig fire fornavn.

- Jeg har fått navn etter begge mine bestefedre. Min farfar som het Torstein og morfar som het Gotfred Engelhart Hübert. Dette ble dermed mine mellomnavn, sier Torstein Gotfred Engelhart Hübert Owe med et smil.

Mannen med to bursdager og fire fornavn har bodd i Eidsvoll hele livet.

- Jeg er født og oppvokst i Eidsvoll og bosatt på Torshaug. Her bor jeg sammen med min kjære kone Anne. Vi har to barn; Maren og Tora, og barnebarna Mathilde, Benjamin, Astrid og Selma. Jeg har tre søsken Ellen, Ragnhild og Christian.

Og 70-åringen blir varm om hjertet når han snakker om kona.

- Jeg har vært gift med min kjære Anne i 43 år, men vi har vært kjærester siden tidlig på 70-tallet. Da vi giftet oss i juni 1980 sto det i annonsen: "Den som vil gratulere med dagen og beskue magen er velkommen til kaffe i hagen!» Aftenposten sa de ikke kunne ta inn det med magen, og dette var den eneste avisa vi måtte betale for annonsen. Den alternative annonsen var: "Endelig etter 8 år måtte vi gifte oss.» Den brukte vi ikke.

Kom fra en Høyre-familie

 

Torstein vokste opp i et politisk hjem, men langt fra et typisk SV-hjem.

- Både min mor og far hadde vært ledere av Eidsvoll unge Høyre, og ellers er det kun konservative i familien på begge sider. Så det er ikke så rart at jeg endte opp med å bli politisk aktiv.

Han husker godt da han for første gang kjente på politisk engasjement.

- Jeg husker jeg ble veldig engasjert under stortingsvalget i 1965. Jeg så på partilederdebatt på TV sammen med farmor Ella og min far, begge høyrevelgere. Jeg hørte med interesse på Finn Gustavsen og ble overbevist om at det var det rette. Jeg må tilstå at Cubakrisen og U2-krisen noen år tidligere også var med på å forme meg.

Det ble tidlig klart at det var Sosialistisk Folkeparti, senere SV, som var partiet for Torstein.

- For meg har det kun vært SV. I starten var det den internasjonale politikken som fenget, noe den fortsatt gjør, og i dag er det også fordelingspolitikken og miljø/klima som er fanesaker.

Barnehagemannen Torstein

Det dagens jubilant trolig har brukt mest tid på i sitt 70-årige liv er barn og barnehager - både yrkesmessig og politisk. Men det første møtet med yrkeslivet var på et aldershjem.

- Jeg gikk i 8. klasse, og det var dags for arbeidsuke. Jeg valgte barnehage, men jeg fikk ikke ønsket oppfylt. Begrunnelsen var helt på jordet spør du meg. Det var så mange jenter som ville jobbe i barnehagen, så det var det ikke plass til meg. Jeg fikk da jobb på gamlehjemmet på Brensmork. Det var forresten en god erfaring som ga meg sommerjobb to år på rad.

Torstein forteller at han på denne tiden hadde lyst til å bli førskolelærer, men at han ikke var den mest ivrige på ungdomsskolen.

- Jeg måtte faktisk bruke ett ekstra år på ungdomsskolen, og to år av videregående tok jeg ved Sandaker videregående skole, mens jeg tok det siste året på Elvebakken. Da fikk jeg den studiekompetansen jeg trengte.

Deretter ble det jobbing, blant annet på Fagerhøy, før han i 1976 begynte på Barnevernsakademiet.

- Da jeg ble uteksaminert i 1978 jaktet jeg på jobber, men det var ikke så enkelt å få avdelingslederjobb i barnehagene i Eidsvoll. Jeg ble derfor avdelingsleder i Pilen barnehage på Lindeberg før jeg fikk meg jobb i Eidsvoll. Først jobbet jeg ved spesialavdeling på Eidsvoll Verk skole og deretter en kort periode i Vilberg barnehage.

Rosarussens far

Da styrerjobben på Råholt barnehage ble ledig var ikke Torstein sein om å søke – og han fikk jobben.

- Det var en veldig fin tid i Råholt barnehage, og jeg trivdes godt. Her var det gode kollegaer, flotte unger og entusiastiske foreldre. Der var også her jeg fikk ideen om Rosaruss. Heldigvis ble den godt mottatt av medarbeidere og foresatte, og barna ble henrykte. Det ble laget russekort, og russeluene ble laget av foreldre og personalet i løpet av en dugnadskveld.

Konseptet med Rosaruss har blitt landskjent, og Torstein er stolt av ideen, men liker ikke kommersialiseringen.

- Jeg husker vi sendte ut ideen til utrolig mange barnehager og kommuner i hele Norge. Poenget var at dette skulle den enkelte barnehage ha som sitt prosjekt, men gradvis har konseptet blitt kommersialisert, og det hele ble plutselig en ekstra utgift for foresatte og barnehagene. Men jeg er stolt av ideen og gjennomføringen vår, og selvsagt stolt over at det nå finnes Rosaruss over hele landet.

Bevaringsvenn og politikerspire

Mange kjenner Torstein Owe som en mann som også brenner for bevaring, og rundt 1980 sto han på barrikadene for bevaring av Eidsvoll Folkehøiskole, dvs. det gamle internatet.

- Internatet var en viktig sak, og den satte bevaring på kartet. Men i realiteten har bevaring aldri vært prioritert i Eidsvoll, likevel vil jeg fortsatt kjempe for å bevare gamle Eidsvoll. Tenk hva vi har revet i Eidsvoll; Tingvoll, Råholt barneskole, Internatet, Klosteret, Kapellet, Maltes Minde og Badet, dvs. det gamle kommunehuset. I tillegg ser vi mange bygg som står og forfaller, blant annet Søndre Samfund, Drengestua på prestegården og Vilberg skole.

Det var på denne tiden han luktet på en plass i kommunestyret, og i 1983, det vil si for 40 år siden, ble han valgt inn. Den gang 30-årige Torstein ble fort varm i trøya.

- Da jeg kom inn var det ikke tid til å være beskjeden. Jeg måtte trå til med en gang i de ulike situasjonene. Jeg ble ikke veldig overrasket over hvordan ordføreren styrte. Alf S. Engebretsen fikk alltid det første ordet i viktige saker og Finn Bergstrøm det siste - uansett om de hadde bedt om ordet eller ikke.

Og han gikk på en del nederlag, uten å la seg prege altfor mye av det.

- Jeg følte vel at de brydde seg fint lite om jyplingen fra SV, men de måtte uansett forholde seg til mine innspill og stemme på forslagene jeg kom med. Jeg tapte de fleste, men de andre måtte jo ta et standpunkt. Dette mener jeg var fint, for ellers ville de aldri ha brydd seg, og ingen ville ellers ha kommet med forslagene. Jeg har også opplevd mange ganger at forslagene har blitt nedstemt, men når det samme forslaget litt senere kommer fra «rett» person blir det vedtatt. Men sånn er det, dessverre.

Aktiv idrettsmann

Dagens jubilant var også veldig aktiv innen flere idretter i sin ungdom. Torstein har vært innom både turn, svømming og ikke minst håndball.

- Jeg hadde egentlig en veldig kort og intens turnkarriere. Jeg er ikke helt sikker, men mener å huske at den startet i den gamle gymsalen på Vilberg skole. Vi var også i låven/gymsalen til Eidsvoll landsgymnas. Da Eidsvollhallen sto ferdig flyttet vi dit, og i sin tid var dette en av de mest moderne hallene i Norge. Den ble brukt av blant andre damelandslaget i turn. Jeg kan ikke skryte av å ha det store talentet, men jeg hadde det moro. Talentet på turnlaget var nemlig Per Brogeland.

Torstein og Per var kreative i jakten på treningsfasiliteter.

- Per og jeg fant ut at vi skulle lage vår egen svingstang i Havninga, som er navnet på en skogteig vi eier. Vi fant to digre grantrær som vi saget av slik at de ble 2,5 meter. Saga vi brukte var en vanlig snekkersag, og HMS hadde vi ikke hørt om. Stang kjøpte vi på Eidsvoll Bygg, et kraftig jernrør med passe diameter og noen kraftige kramper. Vi gravde en kjempegrop og fylte den med høvelflis fra rivefabrikken. Dette var en kjempejobb for to spinkle gutter.
Den første testen gikk bra, og vi tok større sjanser. Per tok en kjempesleng og heldigvis gikk det bra. Stanga var ikke av stål, og den ga seg selvsagt på grunn av vekta.

Men så kom idrettsskaden for en ung Torstein Owe.

- Det var under en trening i Eidsvollhallen. Jeg var i ringene og skulle ta kjempesleng og deretter opp i svevsittende. På vei ned i svingen ble vaieren i ringene slapp, og jeg nådde bunnen i stor fart og fikk et kraftig rykk i albuen. Idrettsskaden var et faktum. Det smalt som et pistolskudd og vår suverene trener Ivar Bjørn skvatt til. En bruskbit på størrelse med en lillefingertupp varrevet løs. Jeg ble fortalt at operasjon ikke var aktuelt, og jeg måtte vent flere år slik at jeg skulle vokse mer. Dette ble dermed starten på min svømmekarriere, jeg ble med i Eidsvoll svømmeklubb og deltok på flere svømme-UM. Det var en morsom tid, men klor var ikke så bra for øynene. Likevel ble det noen år med svømming før det ble håndball på meg.

Torstein har mange gode håndballminner, men trekker frem en episode fra EIF sitt oldboys-lag.

- Jeg var med oldboys-laget i NM i håndball i Skien. Vi hadde med en stor båndspiller med opptak av alle ungene i Råholt barnehage hvor de ropte «HEIA EIF - HEIA EIF - HEIA EIF! Min kone Anne satt på tribunen og fulgte med, og hun satte i gang spilleren på full styrke og heiaropet runget utover i hallen. Anne, som for øvrig var eneste publikummer i den første kampen, fikk senere tilnavnet «publikum».

Med det samme han er i gang med å mimre, trekker han frem en artig episode fra politikken.

- Jeg husker et valg for mange år siden. Formannskapets medlemmer var observatører under opptellingen av stemmesedler, og i formannskapssalen roper en av staben ut og viser fram en stemmeseddel for Høyre. Her var alle navnene strøket og mitt navn ført opp som slenger. Den skulle jeg gjerne hatt innrammet på veggen, sier Torstein og ler.

Selve dagen, som altså er i dag lørdag 19. august, skal Torstein markere med bursdagsfeiring med familie og gode venner.

- Jeg er glad i bursdager og har alltid feiret dem – så også denne. Feiringen blir hjemme ute i hytta/uthuset. Vi blir over 50, og maten er kortreist da den blir levert fra Amalies Have på Wergelandshaugen.