Akkurat denne uttalelsen er det mange som kommer med når skogsområdet man kanskje husker helt fra barndommen plutselig er borte. Det skjer over alt, og vi kan love alle at det er ingen som med viten og vilje vil ødelegge skogsidyllen for deg. Alle som kjenner til skogsdrift vet at man etter hvert må hogge ned trær, og selvsagt lenge før trærne råtner på rot. Så vil man ha hus og bygninger laget av trevirke, vil man kunne lese papiraviser eller pakke inn noe i en pappeske, da må trær felles.
I et bestemt skogsområde er ikke dette noe som skjer hvert år, ikke annethvert år heller. Faktisk skjer det svært sjelden, for innen skogsdrift må man evne å tenke langsiktig.
- Det jeg har tatt ned her har en litt varierende alder, men stort sett er det snakk om trær som er mellom 70 og 90 år gamle. Dette sier Tom Steinar Røsåsen i Røsåsen Skogsmaskiner AS som for tiden jobber med tømmerhogst på Bergermoen.
- Vi begynte rett før påske og holder vel på et par uker ut i juni tenker jeg. Totalt blir det snakk om mellom 10.000 og 11.000 kubikk med tømmer, sier Røsåsen før han legger til:
- Det var forresten gunstig å gjøre det nå også av andre grunner. Sundbyvegen er jo stengt for gjennomgangstrafikk, noe som gjør det enklere for oss å få fraktet tømmeret ut. Nå kan vi legge det så nær veien at tømmerbilene får en enkel jobb med å hente det ut.
Fornøyd med utbyttet
Per Almqvist er driftsleder for skogene til Mathiesen Eidsvoll Værk, og han forteller at hogstområdet er relativt stort.
- Mellom Sundbybrua til Bruserud er driftsområdet på omtrent 250 dekar. En del av området ble tynnet i 1993 da trærne hadde en middelhøyde på 14 meter. I dag er høyden på mellom 22 og 25 meter.
Og Almqvist er godt fornøyd med utbyttet.
- I snitt har vi høstet rundt 40 kubikk per dekar, noe som er godt over middels skogproduksjon i Norge.
Og om 70 til 90 år bli det ny hogst på samme sted.
- Det gjelder å tenke langsiktig, så vi har satt igjen en del frøtrær i området, og vi planlegger også markberedning for å få best mulig spireforhold for frø fra trærne. I tillegg vil det nok bli noe planting i området om 2-3 år, forteller driftslederen hos MEV.
Han kan også fortelle at det meste av tømmeret blir levert til et lokalt sagbruk.
- Skurtømmerandelen, det vil si tømmeret som går til sagbruk, er 69 prosent. Dette leverer vi til RingAlm på Hauerseter. 28 prosent av tømmeret er massevirke, og dette går i all hovedsak til Norske Skogs fabrikk i Halden via tog fra terminalen på Hauerseter. Noe blir også eksportert til massevirkeindustrien i Sverige. Det er også noe bjørk, rundt 100 kubikk, og dette selger vi blant annnet til lokale vedprodusenter.
Sommerjobb på 50-tallet
EidsvollPuls vet ikke om en ung Roar Klaseie klarte å tenke 70 år frem i tid da han var med å plante trær på Bergermoen på slutten av 50-tallet, men 81-åringen husker godt sommerjobben han fikk gjennom familie og bekjentskaper.
- Jeg husker jeg syklet hjemmefra og til Berger Bruk, og vi måtte dra tidlig av gårde, for vi begynte klokka 07.00 og ikke fem over, sier Klaseie og humrer.
- Jeg husker Hans Frank kjørte oss ut på de forskjellige jobbene med folkevognbuss. Vi hadde med oss alt av nødvendig utstyr, og ved planting ble det brukt spesielle plantehakker. Plantene var plassert i kasser og kom fra Mathiesen sin planteproduksjon på Brustad i Hurdal.
Og det var mange skoleelever som hadde dette som ekstrajobb.
- Jeg husker i hvert fall at Gunnar og Arild Sandahl var med, samt Jan Korsmo. I tillegg til oss unggutta som fremdeles gikk på skolen var det med tømmerhuggere fra MEV. Da vi plantet ved Sjømyrene, vest for gården, var det flere damer med. Jeg husker i hvert fall Olaug fra Elvbekken og Magnhild Stensrud fra Nannestad.
EidsvollPuls kan legge til at når Roar Klaseie snakker om «Elvbekken» så er det snakk om området der Sundbyvegen tar en 90 graders sving rett før man for eksempel kan ta av inn til skytterbanen. På høyre side her lå det i sin tid en liten husmannsplass som besto av et hovedhus, et lite uthus og en jordkjeller. Jordkjelleren er forresten fremdeles intakt, men det er ikke å anbefale å ta seg inn der.
Stort skitalent
Tilbake til Tom Steinar Røsåsen, som akkurat nå har jobbet seg fra skytterbanen og i retning tunnelåpningen.
- Det blir lange dager, men det er jo dette som er livet, sier 55-åringen som opprinnelig er hurdøling.
- Ja, jeg er 4. generasjon skogsarbeider i familien Røsåsen fra øverst i Skrukkelia, men nå holder jeg til i Maura der vi nylig har satt opp et nytt driftsbygg i Gamle Dalsveg.
Med respekt å melde må vi opplyse om at han midt på 80-tallet var en av landets største skitalenter med medaljer i både junior-VM og junior-NM. På 90-tallet var han også i flere år smøresjef for det norske skilandslaget, blant annet under OL på Lillehammer i -94. Nå sitter han altså i en hypermoderne skogsmaskin på Bergermoen og bidrar til at verden går rundt.
Kommentarer