Utbyggere ønsker å rive Kastellvegen 19, tidligere Eilert Sundts barnehjem og Motivasjonskollektivet. Barnehjemmet huset i sin tid barn som var tatt fra taterne under asimmileringspolitikken Norge bedrev fram til 80-tallet. Vi kan ikke bare slette gamle minner, mener motstanderne av rivingen.
Vil bevare: Annette Solberg, Anne Finstad, Torstein Owe og Ruth Birkeland er noen av medlemmene i Sosialistisk Venstreparti Eidsvoll som vil ta vare på gamle Eilert Sundts barnehjem. Foto: Glenn Røsåsen
Tirsdag 21. november behandlet Hovedutvalget for samfunn og næring et forslag om å rive Kastellvegen 19. Bygget og området det ligger på betyr mye for mange. Fra 1908 til 1989 lå Eilert Sundts barnehjem her, hvor det bodde barn som ble tatt fra foreldrene sine fordi de var reisende. Det var et ledd i en asimmileringspolitikk som ble drevet i hele landet.
- Målet med politikken var å få taterne til å bli bofaste. Knut Myhre, som først var lærer og senere bestyrer på Svanviken arbeidskoloni, sa en gang «Det vi gjør er bevisst å utrydde et folks egenart, deres språk, deres livsform», og det var asimmilering som var målet. En av grunnleggerne av Norsk misjon blant hjemløse, Jacob Walnum, sa at «det vi skal gjøre er å rykke det onde opp med roten». Det onde var her taternes kultur, og det man skulle rykke opp var barna, forklarer Mari Møystad ved Glomstadmuseet.
Dyster historie: Dette er delen av huset som sannsynligvis var den gamle sveitservillaen hvor Eilert Sundts barnehjem lå. Her har det i mange tiår bodd barn som har blitt tatt fra foreldrene sine, og som antakelig har trodd de var foreldreløse. Foto: Glenn Røsåsen
Nasjonal satsing
Glomdalsmuseet og flere andre organisasjoner jobber for å samle inn forslag og gjøre en kartlegging på romanifolkets/taternes kulturminner i Norge. Dette er en del av satsingen på å synliggjøre og bevare romanifolkets kulturarv i Norge.
Riksantikvaren har også en satsing på Nasjonale minoriteters kulturminner, der romanifolket/taternes kulturminner er ett av disse.
- Vi er nå i gang med satsingen på kulturminner knyttet til romanifolket, altså taterne. Vi har nå fredag som var, sendt ut et brev om dette til fylkeskommunene. Det er svært viktig at det er folkegruppen selv som skal definere hva som er deres fysiske kulturarv i Norge. Vi er nå i god prosess med å få kartlagt disse sammen med romanifolket/taterne selv, og i samarbeid med fylker, museer og kommuner. Dette er jo et folk som har vært utsatt for grove overgrep fra fellesskapet, blant annet gjennom tvangsassimilering, og det skjedde jo ofte via barnehjemmene, forklarer Øystein Haglund, seniorrådgiver hos Riksantikvaren. Han fortsetter;
- Eilert Sundts barnehjem er ett av seks barnehjem som har vært benyttet av Norsk misjon blant "hjemløse", som de reisende ofte ble kalt. Vi har fredet et av disse barnehjemmene – Askviknes i Os, Hordaland.
Hageland påpeker at Riksantikvaren ikke har vært på befaring i Eidsvoll, og vet ikke foreløpig hvordan eller om Riksantikvaren skal reagere i dette konkrete tilfellet ennå.
En skandale
Mari Møystad og Glomdalsmuseet mener det er en skandale at Kastellvegen 19 skal rives.
- Kommunene vil helst glemme den mørke siden av sin historie som det representerer, men det er ikke sånn at siden vi river det så forsvinner minnene. Det er viktig for taterne og storsamfunnet at vi har disse bygningene som forteller historien, slår hun fast.
Taternes landsforening er også krystallklare i sin tale, og ønsker å bevare huset.
- Vi mener det skal bevares. Det er et av de viktigste stedene å bevare, mener vi. Eilert Sundt var på en måte assimileringspolitikkens far, og har betydd mye negativt for folkegruppa. Det burde bli en samlingsplass, et formidlings- og kunnskapssenter hvor historien skal formidles, sier Lillan Støen i Taternes landsforening.
De har tidligere opplevd at deres minner har blitt bokstavelig talt brent ned foran øynene på dem.
- Vi har snart ingen flere plasser igjen som kan fortelle historien. Lillegården barnehjem i Skien, som var det verste barnehjemmet, hvor barn ble gitt blant annet tuberkulose i forskningsøyemed, fikk vi ikke vite at skulle fjernes før noen dager før. Vi fikk media dit og hadde en samlingsstund der, før huset ble brent i forbindelse med en brannøvelse, forteller Støen.
- Det blir mange hatter for meg
I forslaget som har kommet inn i Eidsvoll, heter det nå at bygningen skal rives, til fordel for å bygge ut 113 nye leiligheter. Forslaget gikk igjennom i hovedutvalget, og skal nå ut på høring.
- Den saken her hadde gått tvers igjennom i Eidsvoll, uten at politikere hadde heftet seg ved det, dersom jeg ikke hadde hatt den fagkompetansen jeg har, sier Annette Solberg (SV), som også er seniorrådgiver ved likestillingssenteret, og jobber blant annet med nettopp nasjonale minoriteters rettigheter.
Vil ha fram betydningen: Anne Finstad og Annette Solberg (SV) vil bevare bygget og få fram i lyset hva det betyr for taterne. Foto: Glenn Røsåsen
- Det blir mange hatter for meg, men hvis ikke vi politikere tar tak i det, så vil det jo rives uten at det skjer noe som helst, og da får vi ikke fram betydningen av bygget, forklarer hun.
Hun mener at det ikke er så viktig å fortelle at SV i samarbeid med AP vil stoppe rivingen (EidsvollPuls nevner det likevel), men at det er viktig at vi faktisk lytter til dem som berøres av dette.
Ut på høring
Innspillet om å stoppe forslaget ble stemt ned i Hovedutvalget for samfunn og næring.
- Det ble vedtatt i henhold til kommunedirektørens innstilling. Det var et forslag fra AP og SV om å sende tilbake saken, men det ble ikke vedtatt. Det skal ut på høring, så folk får komme med sine vurderinger, det er første steg i en prosess, forklarer Øyvind Blakset (FrP) som leder Hovedutvalget for samfunn og næring.
Blakset påpeker at det ligger i planforslaget til detaljreguleringen at berørte parter skal ta del i prosessen, at det kan være av stor kulturhistorisk betydning, og at «Dette bør vurderes nærmere av fagkyndige».
Hovedutvalget for kultur og frivillighet, hvor Solberg sitter, viste forståelse for at dette var viktig å jobbe med.
- Jeg har bedt om at saker av kulturhistorisk betydning også kommer opp i vårt utvalg, og ikke bare samfunn og næring. Det var alle i utvalget vårt enige om, og dette kommer derfor da som sak på nyåret.
- Må få fagfolk til å se på bygget
Nå håper hun bare at de kan få satt på bremsen og pustet litt, slik at det kan tas en mer helhetlig vurdering på rivingen. Bygget som står der nå, er større og mer moderne og ikke slik det var da det var Eilert Sundts barnehjem, og derfor må det sjekkes om det er noe der som kan restaureres tilbake til original stand.
- Vi må få fagfolk til å gå inn og se på bygget, så de kan titte under panelet og se om det er restaureringsverdig. Det kan hende at det ikke er det, men det får vi ikke funnet ut hvis ingen tar seg tid til å sjekke det ut, selv om det er så viktig for folk, avslutter Solberg.
Den gamle delen: Til høyre står det som nok var det gamle barnehjemmet. Foto: Glenn Røsåsen
Uansett mener hun at bygget må ivaretas på en sånn måte at historien som har utspilt seg der, kan fortelles videre til nye generasjoner.
Bygget har i nyere tid blitt brukt som barne- og ungdomshjem under paraplyen rus og psykiatri fra 1989 og fram til i dag. Tidligere har Motivasjonskollektivet ligget her, og nå er det Stiftelsen Elvebredden kompetansesenter som har adresse her, selv om bygget står tomt.
Denne artikkelen krever abonnement
For å lese hele artikkelen trenger du et abonnement.
+
+
+
+
+
+
Kommentarer