Suksess for flerkulturell festdag: - Jo flere vi er, jo bedre blir mosaikken

Sist lørdag var det duket for den aller første utgaven av Mosaikkfestivalen. Stedet var Eidsvollsbygningen, og festivalen ble rett og slett en suksess – en fargesprakende suksess med musikk, dans og matduft fra alle verdenshjørner.

Så langt det lar seg gjøre skal vi forsøke å beskrive hva som ble sagt,  hva som ble gjort og hvordan folk opplevde denne festdagen i Grunnlovsbygda.

Eidsvoll på det flerkulturelle kartet

I 23 år har Eidsvoll vært hjemmet hans. På slaget klokka 12:00 sto Pararajasingam Paranthaman, styreleder i Mosaikkfestivalen, på en diger scene foran Eidsvollsbygningen og ønsket velkommen til en festival som definitivt kommer til å sette Eidsvoll på det flerkulturelle kartet.

Det var en tydelig stolt 57-åring som tok ordet da sola nærmest symbolsk tittet frem mellom regntunge skyer.

– Velkommen til den aller første Mosaikkfestivalen i Eidsvoll. Vi er samlet her i dag for en viktig markering av fellesskap, mangfold og menneskemøter. Dette prosjektet startet med en enkel tanke: ikke gå side om side, men sammen, sa Paranthaman.

Så spilte han på selve navnet på festivalen.

– En mosaikk består av flere biter. Når disse kommer sammen, så blir det vakkert, likt som et lokalsamfunn. Jo flere vi er, jo bedre blir mosaikken, sa han.

Paranthaman, som flyktet fra krigen på Sri Lanka og kom til Norge i 1991, knyttet festivalens verdier til et større bilde, mot en verden der grunnleggende verdier ikke alltid kan tas for gitt.

– Vi lever i en verden hvor demokrati og rettigheter ikke alltid tas for gitt, noe mange kjenner på som en dag som dette. Derfor er det viktig å skape fellesskap og tilhørighet, se og høre hverandre, og å bli akseptert som den man er.

- Vi er alle en del av Eidsvoll

Etter velkomsttalen til Pararajasingam Paranthaman var det ordfører Nina Kristengård sin tur. Hun brukte selve festivalnavnet som rød tråd i sin tale.

– Jeg synes navnet på denne festivalen er utrolig fint, sa hun.

– En mosaikk består av mange ulike biter, og hver enkelt bit har sin egen farge, form og historie. Ingen er helt like, men når bitene settes sammen skaper de noe større og vakrere enn de kunne gjort alene, fortsatte ordføreren.

Hun pekte på at innbyggerne har røtter fra blant annet Brasil, Serbia, Etiopia, Ghana, India og Ukraina.

– Men vi deler noe viktig. Vi er alle en del av Eidsvoll.

Hun understreket videre at mangfold ikke handlet om motsetninger.

– Det handler om møter, om nysgjerrighet, om respekt. Om å tørre å stille spørsmål. Om å smake på noe man aldri har smakt før. Det skal i hvert fall jeg i dag, sa hun og smilte.

Kristengård lot seg imponere av programmet, som spente fra lokale kulturskoleelever til internasjonale musikere, fra ballett og hiphop til serbisk folkedans og indiske rytmer.

– Det er akkurat dette som gjør en mosaikk levende. At alle får bidra med sin bit.

Til slutt understreket Nina Kristengård at festivalen ikke handler om «oss og dem».

– Den handler om oss. Om fellesskapet vårt. For fellesskap oppstår ikke av seg selv. Det bygges. Stein for stein. Møte for møte. Samtale for samtale.

– Jeg håper virkelig at dette her blir en tradisjon, sa Kristengård før hun erklærte Mosaikkfestivalen for åpnet.

Klumpen i halsen ble litt vel diger

En av dem som hadde lagt ned mest sjel og innsats i festivalen er Atle Meuche Granberg. Han er kulturkonsulent for etnisk mangfold og inkludering i Eidsvoll kommune, og i løpet av festivalen fikk vi noen uttalelser som er vel verdt å formidle. Disse var nemlig ektefølt og fanget opp der og da.

– At vi, på tross av et heller mørkt værvarsel, skulle klare å trekke så mange mennesker er nesten ikke til å tro, sa Atle da vi først traff han i parken.

– Se på den herlige mosaikken av eidsvollinger som deler opplevelsen av denne dagen med hverandre. Se på organisasjonene og menneskene som stolt viser frem sin kulturelle bakgrunn i kultur-teltene, eller selger sine mattradisjoner fra mat-teltene. Se på alle som opptrer og gleder publikum, og se på alle besøkende, som ser, hører, smaker og smiler. Alt er helt fantastisk og akkurat det vi som har jobbet mot dette har håpet på.

Det var tydelig at det historiske stedet betydde noe ekstra for Atle denne dagen.

– Når jeg ser meg rundt, og ser hvor vi faktisk holder denne festivalen, og hva slags mening vi får lov å gi akkurat dette historiske stedet, da blir klumpen i halsen litt vel diger, sa han åpenbart rørt.

En lang liste

Da vi snakket med Atle helt på tampen av dagen fikk vi tid til en liten evaluering. Det første han ville presisere var at Mosaikkfestivalen har vært summen av stor velvilje og mange hender.

– Det er så mange jeg vil takke. Det er Para, Sabila, Ethie og Huruy fra styret i Mosaikkfestival-organisasjonen. Faruk og Rufia fra DESI som var med å ta initiativet. Kollegaer fra kulturskolen og Ung Fritid som har latt seg rive med.

Han trakk også frem dem som hadde bidratt fra litt andre hold, og særlig barnekunstprosjektet med de små, dekorerte lastebilene som var plassert i parken.

– Jeg vil takke Mats på Snekkerboden på frivilligsentralen på Gladbakk, som designet og skar ut lastebilene til barnekunstprosjektet, og ikke minst alle barna som har dekorert dem. Det har vært barn og lærere fra 6. trinn på Dal skole, fra 6. trinn på Eidsvoll verk skole, fra Kulturskolen, fra Ung Fritid og fra DESI, sa han før han trakk pusten for å løfte frem én navngitt ildsjel.

– Har du sett de fargerike vimplene?  Her må jeg trekke Tordis Walmann fra Frivilligsentralen på Gladbakk som egenhendig sydde 170 av dem.

Han ville heller ikke glemme alle organisasjonene som hadde fylt dagen med innhold.

– Her er det blåsere, og perkusjonister, dansere, og vokalister, klassiske strykere og gitarister. Med helt forskjellige kulturelle uttrykk, og skapt av alt fra barn til pensjonister. Snakk om herlig «samrøre».

Ni kjøkken i piknik-området

Skulle man følge duftene gjennom parken, endte man fort opp hos Sabila Khan. Hun er styremedlem i Mosaikkfestivalen og hadde ansvaret for mat-området, der hjemmelaget mat fra ni forskjellige kulturer ventet de besøkende. Sabila var ikke mindre travel enn Atle, men vi rakk da å spørre hvem hun hadde med seg.

– Vi har med oss hjemmelaget mat fra hele ni forskjellige kulturer. Her har vi blant annet fra det persiske, afghanske og pakistanske kjøkkenet som er fra organisasjonen DESI på Råholt. Det blir servert mangolassi laget med ferske pakistanske mangoer, kabli pulao, adas polo og samosachaat, fortalte hun egasjert.

Vi hang oss mens hun gikk fra telt til telt, og etter hvert ble listen ganske lang.

– Damene fra Den Kurdiske Kulturforening i Øvre Romerike er her med kurdiske kofte og te på samovar, og den serbiske foreningen Milos Oblic som tilbyr serbiske søtsaker og drikke. Vi har også et telt med elegant og tradisjonelt britisk teselskap og småkaker hvor mange kan gå og føle seg «kongelige». Den filippinske organisasjonen på Dal er her med sine asiatiske smaker og Bygdekvinnelaget lager sveler på takke og traktekaffe. Eritreisk forening i Eidsvoll er også her med sine forskjellige tradisjonsrike matretter, sa hun.

For Khan er det viktig at maten skal innby til å smake bredt, ikke bli mett på én rett.

– Det vi er mest opptatt av er i piknik-område er at maten skal være hjemmelaget og i små porsjoner. På den måten får de besøkende smake litt fra hver mat-bod, til en hyggelig pris.

- Da blir jeg rørt

Da vi spurte Sabila Khan om Mosaikkfestivalen 2026 var blitt til det hun drømte om, kom svaret kontant.

– Absolutt! Da vi startet planleggingen, drømte vi om å skape en levende møteplass som binder folk sammen på tvers av kulturer, og det er akkurat det som skjer her i dag. Mosaikkfestivalen har blitt akkurat det varme og inkluderende fellesskapet jeg håpet på, sa hun.

Det var særlig synet av folk som delte historier over maten som gjorde inntrykk.

– Når jeg ser folk smile, prate sammen og dele historier over den fantastiske, hjemmelagede maten som er laget av lokale organisasjoner blir jeg rørt. Dette gjør noe med oss. Det skaper en enorm stolthet, senker terskelen for å bli kjent, og gir en dypere følelse av tilhørighet. Det gjør at folk føler seg sett og verdsatt i sitt eget lokalmiljø.

Hun mener dagen forteller noe viktig om hvilken kommune Eidsvoll er - og kan bli.

– For Eidsvoll som kommune tror jeg dette betyr enormt mye for fremtiden. Det viser at vi er et inkluderende og fargerikt lokalsamfunn der det er plass til alle. For oss som er med å skape det, gir det bare mersmak og en utrolig mestringsfølelse. Jeg gleder meg allerede til neste års Mosaikkfestival i Eidsvoll, sa hun og smilte.

Fra glissent stiftelsesmøte til folkefest

For dem som har fulgt Mosaikkfestivalen helt fra begynnelsen, var lørdagens folkefest et langt steg fra der det hele startet. EidsvollPuls var til stede da festivalen ble stiftet i biblioteket torsdag 9. oktober i fjor, og den gangen var det egentlig skuffende få som hadde møtt opp. 15 personer var alt som dukket opp til stiftelsesmøtet.

+

Les også Mosaikkfestivalen er født, men hvor var eidsvollingene?

Men den driftige gjengen lot seg ikke stoppe. Pararajasingam Paranthaman ble valgt til organisasjonens første styreleder, med Sabila Khan, Saharla Ahmed, Ethienne Villaber og Huruy Kiflom Haile rundt seg i styret. Allerede da var både dato og sted spikret, og visjonen var klar. Festivalen skulle være et familiearrangement, nøytralt både når det gjelder livssyn, politikk og ideologi, der mennesker kunne møtes slik de er.

Den gangen sa Atle Meuche Granberg at en årlig Mosaikkfestival kunne bli et skikkelig bidrag til dagens Eidsvoll-identitet, om Eidsvoll vil. Med rundt 900 frammøtte lørdag kan vi vel si at Eidsvoll vil.

Først litt hvilepuls, så 2027

Vi tok kontakt med Atle Meuche Granberg, ikke dagen derpå, men to dager derpå. Hva nå?

– Jeg har landet og forsøker å finne hvilepulsen igjen, sa han og smilte.

– Til høsten skal vi bygge videre mot 2027. Vi vil at Mosaikkfestivalen skal bli et merkenavn i Eidsvoll for kulturelt mangfold og integreringsprosjekter - i regi av Eidsvolls fantastiske frivillighet.

Og Atle har en oppfordring til alle som lar seg friste av mosaikk-tanken.

– Mosaikkfestivalen trenger enda flere engasjerte medlemmer - både organisasjoner som vil vise sin interesse for mangfold, og enkeltpersoner som vil bidra mot 2027.

EidsvollPuls henger seg på, for det er jo som Paranthaman sa fra scenen denne lørdagen: Jo flere vi er, jo bedre blir mosaikken!