Søndag var Baadshaug gård vertskap for 2023-utgaven av Åpen Gård, for fjerde gang i gårdens historie. Og apropos gården Baadshaug; den har en spennende historie, eller nærmere bestemt våningshuset. Opprinnelig sto nemlig bygningen på Bergermoen, og var en del av bygningsmassen rundt Berger Glassverk.

- For bonden har gjenbruk alltid vært viktig, noen som våningshuset er et godt eksempel på, forteller dagens eier av gården Bjørn Egil Baadshaug.

63-åringen er 9. generasjon på gården, og han forteller at det mest trolig var hans oldefar som kjøpte bygningene, som opprinnelig sto på Bergermoen.

- Vi har funnet en gammel annonse i Aftenposten fra desember 1872. I annonsen står det at to enetasjes arbeiderboliger, hver bestående av «8 varme rum i god stand», er til salgs. Alt tyder på at det var min oldefar Ole Olsen Baadshaug, som kjøpte boligene og satte dem opp her – trolig en gang mellom 1873 og 1877. Vi har i hvert fall funnet et bevis på at huset sto 15. mai 1877. Denne datoen står nemlig på en gammel vindusgerikt med følgene tekst: «Megen sne til dette enda paa marken, men i gaar regnede det godt». Våren kom utvilsomt ganske sent det året, sier Baadshaug og ler.

Aftenposten, tirsdag 17. desember 1872

Denne annonsen sto på trykk i Aftenposten, tirsdag 17. desember 1872


- Dette er forresten fjerde gangen vi har Åpen Gård. Første gangen var i 1989. Deretter hadde vi det i 1999 og i 2015. I år var det rundt 1600 som var innom, og jeg mener å huske at det var en del flere i 2015. Men vi er strålende fornøyde med oppmøtet, og ikke minst må vi skryte av alle de flinke folkene i Eidsvoll Landbruksforening som gjorde at alt gikk så bra, sier kona Bjørg Skaalerud Baadshaug.

Bjørg og Bjørn Egil Baadshaug

Bjørg og Bjørn Egil Baadshaug arrangerte Åpen Gård på Baadshaug for 4. gang. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Viktig budskap


Selv om konseptet Åpen Gård er pakket inn i en meget barnevennlig og hyggelig atmosfære ligger det er viktig budskap i bunnen. Og budskapet Eidsvoll Landbruksforening og alle de andre aktørene og samarbeidspartnerne forsøker å formidle er hvor viktig det er å ha et levende, variert og rikt landbruk. Når Eidsvoll Birøkterlag står på stand er det jo ikke bare for å selge honning, men birøkterlaget er der også for å fortelle om hvor viktige bier er, og følgelig også blomster.
Eller bygdekvinnelagets populære potetskrellekonkurranse. I konkurransen ser vi at deltakerne har det gøy med å skrelle poteter, men bygdekvinnene og bøndene håper også at flere skal spise poteter. De ønsker at potet skal bli pop igjen.

Barneklassen i potetskrelling

Før de voksne skulle skrelle om den gjeve tittelen Eidsvollmester var det en barneklasse som fikk prøve seg. Alle fikk premie og de håpefulle beviste at de kan skrelle poteter. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Eidsvoll bedre enn Norge


Ingen tviler på at landbruket i Norge har vært og er meget viktig. Statistikken viser at det er enorme verdier i sving, noe vi skal se på her. Vi kan starte med prosentandelen dyrket mark. På landsbasis er det kun tre prosent, mens den i Eidsvoll ligger på 11 prosent, dvs. ca. 50.000 dekar. Av dette blir 45 prosent brukt til beiting og gress, mens 47 prosent blir brukt til korn og frø. De resterende åtte prosentene blir brukt til poteter, grønnsaker og jordbær.

Ut av alt dette kommer det produksjon av ulike kornsorter, poteter, grønnsaker, melk, egg, honning og mye mer. På toppen av dette drives det med storfe, gris og sau – og slenger vi på skogsdrift på toppen blir den samlede inntektsverdien på over 280 millioner kroner.

Morten Tømte

Morten Tømte brenner for landbruket, og han ønsker at folk skal få vite hvilke verdier som skapes i landbruket i dag. I mellomtiden serverte han hamburger og pommes frites på "gatekjøkkenet" på Baadshaug. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Ett av mange aktiviteter og innslag på Åpen Gård var Eidsvollmesterskapet i potetskrelling. Eidsvoll Bygdekvinnelag var arrangør, og for vinneren vinket tittelen «norsk mester i potetskrelling» i det fjerne. Det var mange påmeldte, noe som førte til at det måtte skrelles i tre heat. Noen tok oppgaven meget seriøst og stilte med egen potetskreller, mens andre tok det hele på sparket. Og som i de alle fleste konkurranser manglet det ikke på verken forklaringer eller bortforklaringer. I det hele tatt var det en fornøyelig konkurranse med mye humør og stor innsats. Vinneren ble Anders Klaseie, som ikke overraskende stilte med egen skreller.

Amund Dønnum, Anders Klaseie og Jarle Pedersen

EM-pallen 2023 i potetskrelling. Fra venstre Amund Dønnum 650 gram, Anders Klaseie 750 gram og Jarle Pedersen 720 gram. Foto: Bjørn Hytjanstorp


- Jeg tok det litt pent da jeg ikke har tid til noen fylkesfinale i slutten av august, kom det tørt fra Klaseie etter sine to minutter med potetskrelleren.

Men det ble åpenbart ikke rolig nok, for bonden fra Eidsvoll Verk endte på 750 gram og gikk av med seieren. Hvis Klaseie ikke kan stille blir det andremann som må forsvare Eidsvoll sin ære, og det ble Jarle Pedersen med 720 gram.

Baadshaug gård
Baadshaug gård
Det er idyllisk på Baadshaug gård