Lykken sitter i de små ting i livet, sies det. Og det er noe i det. Nordmenn var lenge de lykkeligste folka i verden, men har falt av lykkelasset og blitt forbigått av blant andre Finland. Finland med sin sauna, sisu, sin vodka og sin tango på lørdagskvelden. Hvem skulle trodd det? I alle fall ikke de av vi folk som har levd så lenge at vi husker finsk fjernsynsteater. Noe mer u-lykkelig enn det er det vanskelig å finne.
Vi folk, nordmenn altså, bader nok oftere i en smule misnøye enn i oppvarmet badevann. Så skal det sies at det kan være en form for lykke det også, å stadig ha noe å skylde på for alt som går galt i vår tilværelse. I disse dager - alt som blir dyrt, dyrere, dyrest.
Det later til at vi folk har lite å glede oss over nå som det lakker og lir mot fylkes- og kommunevalg. Joda, juni var fin, men så snart ferien begynte ble det som vanlig. Skiftende skydekke, 15 grader og ettermiddagsbyger. Noen må snart ta ansvar for alle misérene, sukk.
Båtturistene til Eidsvoll skryter av det nye brygge-og serviceanlegget i Sundet. Bobilturistene har funnet fram til Skjoldnestangen med gratis opphold og roser fasilitetene og den vesle idyllen kommunesenteret vårt visstnok er. Hvem skulle trodd at noen fant grunn til å si noe fint om VÅRE nære omgivelser?
Skribenten våget seg til hovedstaden i dag, kom hjem med toget i ettermiddag og fikk hakaslepp! Er det mulig? Har Felleskjøpet virkelig gjort alvor av løftene fra to år tilbake om å pusse opp den staselige kornsiloen som sto skitten og trist midt i glaningen på alle som tok seg en halvliter på Baragrafen? Og på alle oss folk som bor i randsonen på østsida?
Er konstig hvor fort lykken kan komme krypende. Noen ganger skal det så lite til. Så lite som en arbeidsom mann i et heng på en silovegg. Han maler. Han maler siloen grønn. Så skjønt med grønt!
O, torsdag, o lykke!
Kommentarer