Av Hege Svendsen (Ap) og Per Aage Pleym Christensen (Venstre)

Vi som skriver dette innlegget er med i ulike partier. Vi er enige om noen saker, og uenige om andre. Vi kan være enige om mål, men uenige om virkemidlene for å nå målene. Vi er uansett enige om dette: Demokratiet er ingen selvfølge, og det er for få i Eidsvoll som bruker stemmeretten.

Demokratiet i Norge bygger i stor grad på frivillighet. Dørterskelen for å delta er veldig lav; det enkleste du kan gjøre er å gå inn i valglokalet og stemme på et parti. Likevel er det knapt halvparten av de som har den muligheten som faktisk bruker den. Men demokrati er ingen selvfølge. For å beholde demokratiet må det brukes, vedlikeholdes og videreutvikles.

Fra Barnas Valg i 2019

Demokratiet i Norge ble til i Rikssalen på Eidsvoll i 1814. Museet Eidsvoll 1814 har i mange år jobbet for å fremme demokratiforståelsen blant barn og unge, og en ting det har blitt jobbet mye med er viktigheten av å stemme ved valg*. Foto: Bjørn Hytjanstorp


Rundt oss i verden ser vi at demokratiet er under angrep: Invasjon og krig, statskupp og diktatur. Nyheter manipuleres. Målet er å svekke din tillit til de institusjonene som er en viktig del av demokratiet. Hvis folk ikke stoler på folkevalgte, på nyhetskilder eller på selve den demokratiske prosessen, så svekkes demokratiet. Hvis folk slutter å stemme fordi de mangler tillit til de folkevalgte og til demokratiet så svekkes demokratiet. Hvis ingen deltar i partier, og ingen stemmer, så mister vi demokratiet.

Eidsvoll er det moderne norske demokratiets fødested. Alle vet at grunnloven ble til på Eidsvoll Verk. Årsaken var så tilfeldig som at eieren av Eidsvoll jernverk var venn med kronprins Christian Frederik. Han på sin side trengte at de som var valgt av folket for å utforme Norges første grunnlov skulle gjøre dette på et sted som var utenfor fremmede makters mulighet for å påvirke grunnlovsfedrene.


Det norske demokratiet er utviklet skritt for skritt, gjennom en lang periode. Det har skjedd uten noen revolusjon, uten statskupp. Lokaldemokratiet fikk vi med formannskapslovene i 1837. Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898, for kvinner i 1913, og fattige i 1919. Dermed var stemmerett gitt alle over en viss alder. Uten krav til inntekt eller eiendom. Det er det fine med demokratiet: Alle kan delta!


Du kan gjøre mer for demokratiet enn å stemme ved valg. Alle partier vil ta imot deg med åpne armer hvis du vil delta. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Ved å være med i et parti får du en større mulighet til å forme partiets politikk, og velge de som skal stille som kandidater til folkevalgte organer.

I år handler det om det som er nær deg; hvilken kvalitet skal det være på skolen ungene dine går på? Hva slags tilbud skal de eldre ha? Hvordan skal det se ut der du bor? Skal det være et tilbud barn og ungdom kan bruke i fritiden? Det er mange små og store saker de som blir valgt 11.september skal avgjøre. Du kan være med på å bestemme hvem som blir valgt. Det gjør du ved å bruke din rett til å stemme ved kommune- og fylkestingsvalget.

Vi har en utfordring til deg: Vær med på å sette rekord! Tenk om Eidsvoll kan sette rekord i valgdeltagelse! Da kan vi sammen vise at det norske demokratiet lever og virker! Det vil gi håp for fremtiden!

Vær med, du også! Bruk stemmeretten!


* Siden 2017 har Barnas Valg blitt arrangert, et Redd Barna-konsept der barn og unge mellom 5. og 10 trinn får anledning til å stemme. Dette kan gjøre fysisk på ulike steder, eller på nett, men i 2019 kom Barnas Valg og Redd Barna til Eidsvollsbygningen. Barna fikk stemme ved bruk av et nettbrett, og bildet i denne saken er tatt i Finanskomiteens værelse, som for anledningen fungerte som stemmelokale. I 2019 fikk alle 6. klasser i Eidsvoll kommune komme til Eidsvollsbygningen for å avgi sin stemme, og 8. september i år vil det igjen bli avholdt Barnas Valg på Eidsvoll Verk. Denne gangen er det 6. klasse ved Eidsvoll Verk skole og 9. klasse ved Råholt ungdomsskole som skal avgi sin stemme.