En
stormfull politisk høst i Eidsvoll senker seg inn i julefreden. Det er tid for
politisk ettertanke og en fredfull tid, men også for nyttårsforsetter og tanker
om tiden fremover. Hvordan
havnet det politiske debattklimaet i et slik uføre? Mange faktorer spiller
dessverre inn.
Av Annette
Solberg, Gruppeleder i Eidsvoll SV
Mye
negativitet og hets over lang tid
Allerede i
forrige politiske periode mottok ordfører Hege Svendsen og partiene som
utgjorde flertallet mye kritikk, noe saklig og mye svært usaklig, og langt over
grensen for hets og personangrep. Hets og kritikk kom fra både innbyggere og
folkevalgte i FrP og Høyre. Det var knapt et innlegg i verken avisa eller
sosiale medier som ikke gikk over til usaklig kritikk. Dette var noe daværende
ordfører og posisjon måtte leve med over mange år, og det førte til at mange
ikke ønsket gjenvalg.
Eksempelvis
ble begrepet Neisvoll et viktig retorisk grep fra de borgerlige partiene og
deres støttespillere for å vise hvor vanstyrt kommunen var. Det er selvfølgelig
ting som ikke gikk som det burde og ikke ble behandlet slik det bør. Det vil
det nesten alltid være, og vi i SV var også uenige i flere avgjørelser som ble
tatt i flertall som ikke inkluderte alle samarbeidspartiene, som i saken om
Tynsåk og Wergelandskvartalet. Det er helt naturlig. Men samtidig må vi huske
at Neisvoll først og fremst var et retorisk grep som aktivt ble brukt for å
skape et vi og dem - for å vinne virkelighetsforståelsen og på sikt valget i
2023. Strategisk veldig smart fra de borgerlige partiene, men det har også
bidratt til en polarisering og dårligere politisk klima.
Etter
valget og frem til nå
Det
politiske klimaet i Eidsvoll har ikke blitt bedre etter valget, snarere enda
verre. Allerede i første kommunestyremøte høsten 2023 ønsker ny ordfører oss
velkommen til politikken ved å omtale Høyre, FrP, KrF, INP og PP som
vinnerbenken og oss andre som reservebenken. Helt ærlig tror jeg ordfører ikke
tenkte at reservebenken var noe negativt, men for alle oss som var nye i
politikken og ble møtt slik satte det tonen for perioden.
Det er
forståelig at flere av de folkevalgte hadde behov for å vise styrke og makt
etter mange år i opposisjon. Det bidro til lite samarbeid og manglende debatt,
både i og utenfor de politiske møtene. Det ble opplevd som et behov for å ta
avgjørelsene i lukkede gruppemøter og stemme som avtalt, uten å lytte og delta
konstruktivt i debatter i politiske møter.
Normalt
forsvinner den slags hovmod hos valgvinnerne ganske raskt. Altså vi må være
ærlig på at også Senterpartiet var høye på pæra etter valget i 2019, men det
avtok innen ett års tid. I denne perioden har det fortsatt med manglende
samarbeid og manglende debatt. Opposisjonen debatterer fra talerstolen og
posisjonen sitter stille i båten og vedtar i saker uten diskusjon. Istedenfor
at folk tar til talerstolen blir det himling med øynene og så snakk under
innlegg som høres på Kommune-TV.
Små ting
blir eksplosive
Folkevalgte
fra opposisjonen har også blitt sykemeldte eller bedt om fritak fra roller en
stund for å slippe stemninga og belastninga. Ordfører er vårt eneste
varslingsinstitutt i politikken. Folkevalgte uansett parti skal derfor varsle
til ordfører når noe går over grensene. Det har også blitt gjort i denne
perioden, men mange opplever at det ikke har blitt tatt tak i eller tatt
seriøst. Og dessverre har nok mange sluttet å si ifra.
Uro og
mistillit bygger seg derfor opp over tid til det smeller. Og smeller gjør det,
når folkevalgte ikke forstår at små ting som å dele en seiersfest etter
budsjettvedtak, der flere mister hjem og arbeid, vil være sårende for de som
rammes. Lite hjelper det også når alt sendes til lokalavisene og det blåses opp
ubalansert og enspora.
Veien
videre?
Jeg håper vi
kan se fremover sammen. Flere av oss har prøvd på tvers av partier å ha dialog
og finne løsninger, men uten at det har hjulpet. Jeg skal være ærlig på at jeg
er sliten av å prøve når det ikke har bidratt til noe bedring.
Vi kan alle
bidra til et bedre politisk klima. Vi kan lytte til meningsforskjeller og
anerkjenne at vi har ulike politiske svar på samme utfordring. Vi kan
anerkjenne at det ikke kun finnes en politisk løsning. Vi må ta ordfører på
ordet å si ifra når vi opplever at grenser krysses og ting ikke fungerer. Vi må
ta debattene i de politiske møtene. Vi må utvise god dømmekraft når vi står i
vanskelige valg og være ærlige om konsekvensene.
Dette er
mine refleksjoner fra to år i Eidsvollpolitikken og tanker rundt hvordan vi kan
lykkes med å bedre det politiske klima. Kanskje har du noen andre erfaringer
eller gode innspill på veien? Jeg lytter gjerne.
Med det ønsker jeg alle folkevalgte, redaktører, ansatte og innbyggere god jul og et riktig godt nytt år!
Kommentarer