En ting er vi enige om, både Thomas Jacobsson (FrP) og jeg (SV): å kunne lese og forstå innhold er et viktig mål for elevene våre. Vi er også enige om at læring og mestring er helt grunnleggende. Men å tro at alt blir så mye bedre bare vi deler elevene inn etter faglig nivå, stemmer ikke. Inkludering blir vanskeligere. Barn trenger å bli inkludert, ikke sortert.

Av Ruth Solveig Birkeland, Eidsvoll SV

Flere timer har heller ikke gitt mer læring. Siden 1997 har det blitt 577 flere timer i grunnskolen. Det utgjør to skoleår! Ingen ting tyder på at 16-åringene er blitt bedre i lesing, skriving og regning.

Det er heller ikke noen automatikk i at mer måling gir bedre læring. Det er ingen ting som tyder på at innføring av nasjonale prøver og målstyrte læreplaner (med ditto prøvehyppighet), har gitt mer læring. Norske elever er i internasjonal målestokk sånn midt på treet. Og slik har det stort sett vært i alle år.

Men også SV mener at skolen kan bli bedre for flere. Vi lykkes ikke godt nok med sosial utjevning. Barn med akademikerforeldre lykkes best i skolen. Vi må bli bedre på å løfte alle barn.

Leserinnlegg: - Alle elever fortjener mestring
Les også Leserinnlegg: - Alle elever fortjener mestring

Mer disiplin, - det er for mye uro! Selvsagt skal det være ro i klassen, ingen elever har rett til å forstyrre andre. Men barn er nå engang barn. Og ungdom kan være obsternasige (kanskje et sunnhetstegn). Det kan være riktig å ta elever ut av klassen. Det finnes grenser for hva som kan aksepteres. Men barn og unge som føler seg inkludert og trives, trengs sjelden å utvises.

§12-2 i opplæringslova setter standarden: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.» Inkludering er en forutsetning for trivsel. Trivsel er en forutsetning for læring.

Nei, dette er ikke enkelt. Å skjønne hvorfor det blir bråk, og finne tiltak som virker, å klare å inkludere alle. Til det trenger vi pedagoger, - gode pedagoger, velutdannede pedagoger. Og vi trenger mange nok lærere. Derfor er SV for å sette et tak på hvor mange elever en lærer kan ha i klassen. Vi er for lærernormen. Og SV er for at skolene skal ha miljøarbeidere som kan bidra til inkludering og et trygt skolemiljø for alle. Vi må jobbe fra flere kanter, tenke helhet. Slik kan vi få ro i klasserommet.

Så til innholdet i skolen. De siste 20 åra har skolen blitt akademisert. Teoretisk læring har blitt satt i høysetet. Spesialrom for praktisk læring har blitt borte. SV har sagt fra: vi må få til en mer praktisk og variert skole. Og vi har fått gjennomslag. Vinden har snudd. Vi ser det på nye Vilberg-skolen. Den har fått både sløydsal med høvelbenker, musikkrom med instrumenter, symaskiner og moderne kjøkken. Og et uteområde som roper at lek er viktig! Barn trenger leken. Trenger lek for å lære.

Skolen har et vidt samfunnsoppdrag. Godt uttrykt i §1-3 i opplæringslova: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.»Alt dette i tillegg til fag.

Invitert: - Å spenne buen for høyt
Les også Invitert: - Å spenne buen for høyt

FrP vil ha mer undervisning på elevenes «eget faglige nivå». Vi har prøvd det før. Sortert elever etter hva det ser ut som de mestrer. Men vi kutta det ut. Mest fordi det ble for mye sosial segregering. Forskjellene ble forsterket. SV er overbevist om at vi må løfte i fellesskap. Ha en variert og god fellesskole, - med lek og fysisk aktivitet, praktisk og teoretisk læring.

Vi skal ikke sortere barn. Barn skal inkluderes. Alle barn skal løftes.