I februar ble det formelt vedtatt: Anne Olen Aasen er tilsatt som ny kommunedirektør i Eidsvoll kommune. 55-åringen fra Førde tiltrer 1. juni, og slutter da i jobben som kommunedirektør i Nord- Odal - en stilling hun har hatt siden september 2021.
Men hvem er egentlig Anne Olen Aasen? Det er jo offentlig kjent at hun har en master fra Handelshøyskolen BI. Det samme at hun har jobbet som pleie- og omsorgssjef i Sør-Varanger kommune. Og at hun har vært Familie- og levekårsjef og spesialrådgiver ved kommunedirektørens stab i Hamar kommune i mange år. Men visste du at hennes guilty pleasure er kaker? Eller at hun digger å høre på Coldplay? Og at favorittretten er pinnekjøtt?
EidsvollPuls tok derfor en lengre prat med vår kommende kommunedirektør.
Vokste opp på Vestlandet
Anne forteller at hun vokste opp i både Eikefjorden og Førde.
- Min barndom var preget av et rikt familieliv med storfamilien knyttet til gårdsdrift i både Eikefjorden og Førde. Barne- og ungdomsårene var en fryd. Førde var ei bygd med stor vekst grunnet skipsverft og sykehus og det ble etter hvert et regionalt handelssenter. Det var en positiv «drive», og vi så uante muligheter og verden var liten.
Og hun var ikke redd for å gripe mulighetene.
- Da vi ble gamle nok reiste noen ut som utvekslingsstudenter, eller som meg som dro ut som au pair. Utferdstrangen førte til at mange av mine barndomsvenner og søstre flyttet ut og etablerte seg i Oslo-området. Min første ferd gikk til Miami i USA, hvor jeg passet sønnen til et professorpar på University of Miami.
Vel hjemme i Norge igjen tok hun etter hvert sosionomstudiet ved Høgskolen i Sogndal, og parallelt med dette fikk hun en ny interesse, nemlig aerobic.
- Rent treningsmessig fikk jeg en åpenbaring da jeg som 19-åring ble introdusert for aerobic. Dette dro jeg såpass langt at jeg i noen år jobbet litt som instruktør ved siden av studier og jobb.
Måtte søke for å beholde fornavnet
Før vi går videre må vi nesten spørre om navnet. «Olen»; hvor stammer det fra?
- Det er morsomt å få det spørsmålet. Olen er faktisk et fornavn. Jeg er oppkalt etter min bestefar som het Ole. Jeg ble døpt «Anne Olen», men i etterkant mottok mine foreldre et brev om at Olen-navnet var strøket fra kirkeboken fordi det var et svensk slektsnavn som dermed ikke kunne brukes som fornavn. Da jeg gikk på videregående søkte jeg om å få navnet tilbake - med historien som bakteppe. Heldigvis fikk jeg innvilget navnet, for øvrig gjennom et brev fra Justisdepartementet, og har siden båret navnet med stolthet.
Da skal EidsvollPuls, med respekt å melde, omtale vår kommende kommunedirektør som Anne Olen.
Heftig periode
Anne Olen forteller at etter endt sosionomstudium i Sogndal gikk ferden til hovedstaden.
- Etter noen år flyttet jeg til Oslo hvor jeg møtte min mann Stein, som er offiser i Forsvaret. Vi kombinerte det å få barn med å flytte 250 mil nordover til Kirkenes, hvor vi ble i tre år. Her jobbet jeg først med å forebygge selvmord i åtte Øst-Finnmarks kommuner, deretter som Pleie- og omsorgssjef, før vi flyttet til Hamar.
Og nå ble det noen heftige år for 55-åringen.
- På Hamar jobbet jeg som rådgiver i foretaksledelsen i Sykehuset Innlandet HF. Parallelt med dette tjenestegjorde mannen min ett år i Kosovo. Dette var en heftig periode hvor jeg var alene med to barn og hund i et gammelt hus, samtidig som jeg engasjerte meg i lokalpolitikken.
Men i 2005 forlot hun og familien Norge.
- I 2005 flyttet vi til Tyskland, dette i forbindelse med min manns jobb ved Natos hovedkvarter i Heidelberg. Etter fire innholdsrike år, hvor mannen min også hadde en periode i Afghanistan og jeg startet på masterutdanning i ledelse på BI i Norge, returnerte vi tilbake til Hamar i 2009.
Anne Olen er klar på at det har en pris å være gift med en mann som er i forsvaret.
- Som «gift med Forsvaret» må du være beredt på å flytte med, og ha perioder med aleneansvar for alt hjemme. Jeg skal innrømme at det var vanskelig å forlate egen jobb, karriere, venner og familie, og ikke minst tøft for våre to barn som flyttet til Tyskland - 5 og 9 år gamle. Men i dag tenker vi at dette kanskje er den største gaven vi har gitt våre barn. De har en trygghet i seg, de har skjønt at de kan etablere seg og klare seg helt fint et annet sted, og de er gode i språk.
Hun forteller at hun har blitt mange erfaringer rikere.
- Jeg ville aldri vært våre erfaringer foruten, og er spesielt glad for at vi fikk oppleve årene både i Finnmark og Heidelberg, og at vi har klart å etablere en base på Hamar. Det er imidlertid en forutsetning å være sosial og ta vare på de vennskapene som dukker opp, og ikke minst for meg som har fulgt med – at jeg har stått på for å få meg jobb og tatt videre utdanning når dette har vært mulig.
Opptatt av likeverd
Vi må spørre hvor i yrkesløpet hun fikk tanker om å gå i retning av en jobb som kommunedirektør. Det er jo et stykke fra å være sosionom til å bli kommunedirektør.
- Jeg har lang ledererfaring fra Hamar kommune, hvor jeg blant annet ledet store omstillinger. Etter 10 år ville jeg gjøre noe annet, så jeg søkte og fikk min første kommunedirektørstilling i Nord-Odal i 2020. Rollen er krevende, men gir reell innflytelse til å gjøre en forskjell.
Og dette er noe hun brenner for – det å bruke jobben til å gjøre en forskjell.
- Jeg har alltid vært opptatt av likeverd, rettferdig fordeling og det å forvalte pengene på en slik måte at de best kommer til nytte. Det har alltid vært viktig å bruke jobben til å gjøre en forskjell, for å forebygge utenforskap, gi god hjelp til de som henvender seg til kommunen og være god arbeidsgiver for medarbeider og ledere. Å få alle de kommunale tannhjulene til å virke sammen med næringsliv og frivillige til beste for lokalmiljøet er en drivkraft, og oppleves svært meningsfullt når det klaffer og gir resultater.
Anne Olen forteller at hun har jobbet mye med å få til systemer for god økonomistyring.
- Ja, jeg har bred erfaring i å få til systemer for god økonomistyring, tjenesteutvikling og omstilling, og jeg opplever at jeg har fått til noe innen disse områdene i mine tidligere jobber. Og noe av grunnen til at jeg søkte jobben i Eidsvoll er at jeg tror jeg har noe å bidra med i nødvendig omstillingsarbeid for å ruste kommunen til bedre bærekraft både på kort og lang sikt. En annen grunn er at Eidsvoll har et stort potensiale for videre vekst og utvikling, gjennom geografisk plassering og demografi. Jeg gleder meg virkelig til å møte alle, bli kjent og ta til i jobben.
Gleder seg
1. juni er Anne Olens første arbeidsdag i Eidsvoll, og vi må spørre om hun har planer om å flytte til Grunnlovsbygda.
- Vi bor på Hamar, og min mann jobber her. Og selv om barna er flyttet ut er de veldig glade for å kunne komme hjem til Hamar. Det tar meg kun 45 minutter å kjøre hjemmefra til rådhuset i Eidsvoll, og for meg blir det en fin stillestund for å samle hodet eller ta noen telefoner. Ellers er det også supert at jeg nå kan ta toget.
Og som de fleste hadde hun litt kjennskap til Eidsvoll fra før.
- Jeg husker godt at jeg besøkte Eidsvollsbygningen i forbindelse med en ferietur da jeg var barn. Eidsvollnavnet er jo sterkt knyttet til det å være grunnlovsbygd, men har også potensiale for å bli bedre kjent for andre ting. Og dette er ting jeg gjerne vil at vi jobber videre med.
Og hun gleder seg til å komme i gang.
- Jeg gleder meg til å møte folkene som både bor og jobber i og for Eidsvoll kommune. Jeg må også bli bedre kjent med bygda, kommunen som organisasjon, næringslivet samt kultur og frivillighet. Jeg gleder meg virkelig til å komme i gang.
Liker å strikke
Vi har kommet til veis ende, men før vi runder av må vi bli enda litt mer kjent med vår kommende kommunedirektør.
Hva liker hun å gjøre på fritiden?
- Jeg er gift med en lidenskapelig hundemann og rypejeger, og vi er veldig glad i å gå i fjellet, sommer som vinter. Det er rekreasjon for kropp og sjel. Ellers er jeg veldig glad i kunst og jeg liker å strikke når jeg får anledning.
Hun forteller at hun er glad i mat.
- Jeg må innrømme at jeg er veldig glad i mat, og veldig glad i å lage mat. Det er vanskelig å velge en bestemt favorittrett, men pinnekjøtt topper nok lista - tett fulgt av tapas.
Hva med favorittfilm og kino?
- Jeg skal innrømme at jeg altfor sjelden er på kino. I farten kommer jeg bare på en sær film jeg så i Sogndal for veldig mange år tilbake. Den het «Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker.» Det var en veldig spesiell film, som altså ble en minneverdig seanse.
Og jeg må medgi at jeg ikke ser mye på TV heller. Jeg forsøker å få med meg nyhetene, og «Hver gang vi møtes» er et must. Bortsett fra det har jeg en forkjærlighet for danske og britiske serier.
Tre kjappe
Favorittmusikk: - Jeg velger musikk ut fra ulik aktivitet og sinnstilstand, og Coldplay er nok favoritten
Favorittdrikk: - Kaffe, vann og vin - i prioritert rekkefølge
Guilty pleasure: - Kaker!
Kommentarer