St.Abbes 17.maihilsen

Sundet (EidsvollPuls): Lørdag 9. mai gikk denne skribent av toget på Eidsvoll stasjon klokka 09.29.

Spaserte deretter over den gamle og fine Sundbrua i retning Panorama. Her var det korpsmusikk for fulle lunger utenfor det gamle kinolokalet, signert beste Eidsvoll janitsjarkorps.

God stemning i det fine maiværet.

Tekst og foto: Tom Stalsberg

Folk var selskapskledde i sin fineste stas. Mange av jentene i de flotteste og fargerikeste bunader og det var spenning i lufta. Gutta i førstegangsdressene. Vi snakker en humanetisk konfirmasjonsseremoni som var på gang, og denne loslitte skribent var der hyret inn for å holde en kjapp tale for dem ganger tre denne lørdag og én dagen etter.

En stor ære var det. Tusen takk. For et bra opplegg. For noen ungdommer. For et sømløst og godt opplegg helt uten Jesus (og talen gikk helt greit selv om jeg fikk voksenkjeft fordi jeg var for lite tolerant mot de religiøse, ja ja, det får stå sin prøve). Panorama-dagene bøy også på sang, opplesninger og musikk pluss fabelaktig dans fra noe unge med rytmisk opplæring og talent fra Eidsvoll Ballettsenter.

Balder Fremming leste med trygghet og god diksjon, og det samme gjorde selvsagt Ragnhild Owe, og etterpå var det selskapeligheter bygda rundt som seg hør og bør. Mat, kaker og gaver.

Ettersom denne skribent, som jobbet i Eidsvold Blad som frilanser fra korrekturdagene i 1977 fram til landligge i 1986, ikke har vært i Sundet på veldig lenge ble det også lagt inn tid til en nostalgisk rundtur i de gatene der vi trålte opp og ned i det som nok var glansdagene. For skribenten og kanskje for Sundet. I dag? Jeg skal ikke si for mye, men det var jaggu meg ganske så gravstille og så mange tomme lokaler, så synd. Trist? Litt, vil si det. Sundet har jo alt som skal til for å bli en jækla fin liten landsby. Vel, her må kanskje noen gode krefter komme sammen, legge vekk stridsøkser, og gjøre noe progressivt så Sundet ikke forblir et Ghost Town. Leve Sundet. Leve 1814-bygda. Pynt opp alle gatestubbene med flagg, det er en liten start. Hilsen en fra sørbygda og Oslo by night. Pynt opp med fargene rødt, hvitt og blått. Skriv små diktskisser i asfalten signert Henrik Wergeland. Gjør noe herlig kulturelt med Sundet fordi denne bygda og Eidsvoll sentrum har så mye å by på. Jeg lover, kors på halsen.

Denne St.Abbe tok da også fram mobiltelefonen og fotograferte bygninger etc. , dette for å vise fram forskjellene fra 1980-tallet og 2026.

Denne St.Abbe sier ikke at alt var bedre før, nei da. Men det var helt annerledes. Og ettersom det nærmere seg nasjonaldagen så er det også på en høytid å sende med en liten tekst tuftet på lokale legende, teksten er bearbeidet fra den nye boka «Gamle Norge og andre epikriser» (kan kjøpes på Nebbenes sør- og nordgående):

Fiske-Karlsen i hatt og under armen en diger abbor.

Det står en fyr på henda opp på Sundbrua.

Jeg er sistereis på Mjøsas hvite svane. En gammel uvane.

Maja Buick pyntet fra grønn sykkel til topp.

Gamle Nebben frister med softice og karbis.

Hurra for 17.mai, duggfriske minner fra tappekraner.

Gamle vaner er vonde å vende, gode venner derimot.

Og der sitter Magne Fredriksen.

Og der sitte Willy Hansen og Bjørklund fra Dal i en salig pilsnerrus.

Og der ligger jeg og Dria under bordet, synger kytespannets blues.

Og der kommer Synnøve så lett på foten.

Speller Norsk Frukt på Samfundet?