I hundre år har messingklangen fra Vilberg skolekorps vært en del av Eidsvolls musikkliv. Fra den spede starten i 1926, da en gjeng gutter ved Vilberg skole fikk instrumenter i hendene, til dagens moderne skolekorps – historien rommer både triumfer og motgang, tradisjoner og forandring. Dette er fortellingen om et korps som har overlevd depresjonstid, krig, likestillingskamp og økonomiske nedturer, og som fortsatt marsjerer inn i fremtiden.

En sped begynnelse
I 1926 tok noen ildsjeler ved Vilberg skole initiativet til å starte et guttemusikkorps. I mars ble korpset offisielt stiftet, men ting tyder på at korpset spilte på 17. mai allerede året før. Det som er sikkert er at banksjef Gudbrand Bræk og tannlege Gisle Svindland var initiativtakere, og med tillatelse fra skolestyrer M. Imsen gikk man i gang med å skaffe instrumenter.
Hans Nielsen Johnsrud ble valgt som dirigent, og i 1928 overtok Magne Høiberget taktstokken. Han ledet øvelsene med fast hånd, og la grunnlaget for den musikalske standarden som skulle bli korpsets varemerke. Høiberget var dirigent helt frem til 1949, bare avløst et par år av Gudmund Finnbråten. Høiberget blei sin tur avløst av Ottar Konttorp, og han fortsatte det gode arbeidet som Høiberget hadde lagt ned i over 20 år.
Så kom gjennombruddet. I 1952 deltok Vilberg skoles guttekorps i norgesmesterskapet – og kom hjem som landsmestere. Det var et øyeblikk av stolthet for hele bygda. Korpset fortsatte å hevde seg i konkurranser og med nesten 30 gutter i hovedkorpset var det ikke vanskelig å høre at det var Vilberg som spilte.

50-årsjubileum i Eidsvollhallen
I jubileumsåret 1976 var det hele 66 medlemmer i korpset, og i april var Eidsvollhallen fylt av publikum og musikanter da tre av bygdas musikkorps sammen feiret sitt jubileum. Vilberg skoles guttekorps og Ås skoles musikkorps markerte begge sine første 50 år, mens Eidsvoll Janitsjarkorps feiret 30 år. Til sammen representerte de 130 år med korpshistorie.
Mellom 600 og 700 mennesker møtte opp for å høre de 400-500 musikantene spille, og hvert korps fikk cirka 25 minutters spilletid. Det hele var unnagjort på to timer - uten lange taler, men med blomsteroverrekkelser og gratulasjoner.
Det var forresten Odd Nossum som var formann i Vilberg skoles guttekorps under jubileet, og han kunne se tilbake på et halvt århundre med musikk, kameratskap og utallige 17. mai-tog gjennom Sundet.

Geretsried – Langvarig vennskap
Øyvind Martinsen, styremedlem og far i korpset, var kollega med en som kjente borgermesteren i Geretsried, en liten tysk by i Bayern. Dette bekjentskapet er bakgrunnen for korpset sitt langvarige vennskapsforhold til musikkinteresserte i Geretsried. Korpset ble offisielt invitert for første gang i 1970 - dette for å markere byens 20 års-jubileum og deres nye bystatus. I årene frem til 2020 har korpset blitt invitert hvert femte år, og det påfølgende året har Vilberg-korpset invitert tyske venner til Grunnlovsbygda.
Jentene fikk sitt eget kor
I tretti år var guttekorpset forbeholdt guttene. Jentene på Vilberg skole kunne bare se på mens guttene lærte å spille trompet, klarinett og trombone. Men i 1956 tok lærer Svein Underdal et initiativ: han startet Vilberg skoles jentekor.
Gjennom Jentekoret fikk jentenes sitt musikalske utløp. Siden de ikke fikk spille instrumenter, fikk de synge i stedet. Snart sang jentene for fulle hus i Panorama, og ved jubileet i 1966 overrakte guttekorpset blomster til søsterorganisasjonen sin. De to gruppene eksisterte side om side – guttene spilte, jentene sang.

Likestilling og navnebytte
Men på slutten av 1970-tallet blåste det nye vinder rundt kor og korps. Likestillingsombud Eva Kolstad ga pålegg om å fjerne kjønnsdelingen mellom jentekor og guttekorps. Mange jenter i Eidsvoll ville lære å spille et instrument, ikke bare synge. Og nå skulle man tror de endelig fikk muligheten.
Etter hvert ble guttekorpset til skolekorps – tilsynelatende åpent for alle, men det var mest på papiret. Det varte og rakk før jentene fikk slippe til, det til tross for at en komite i korpset hadde besluttet å oppta jenter som aspiranter fra høsten 1984. Men årsmøtet i korpset sa fortsatt nei til jenter, noe som førte til at guttekorpset mistet den kommunale støtten.
I 1986 hadde korpset bare tolv medlemmer, og i avisene sto det om «økonomisk boikott» og strid om pengestøtte. Det var mange som engasjerte seg, blant andre Hans Chr. Wilberg som skrev brev til kommunen og argumenterte for at korpset fortjente støtte.
Dette var en tøff tid for korpset, og for mange av de gamle musikantene var overgangen vanskelig å akseptere. De hadde vokst opp i en tradisjon der guttene spilte messing og jentene sang. Men tidene forandret seg, og Vilberg skolekorps gikk inn i en ny æra – med både gutter og jenter i rekkene. Her kan vi ta med at i 1987 kom den første jenta med i korpset.

Men det tok tid før den formelle navneendringen fra guttekorps til skolekorps var på plass. Det skjedde først fra og med 1. januar 1992.
Det var forresten trange tider for mange skolekorps rundt om i landet. Konkurransen fra andre fritidsaktiviteter var hard, og mange korps la ned. Men Vilberg skolekorps holdt ut.
Men hva skjedd med jentekoret? Det ble til barnekor. For når jentene endelig kunne velge å spille instrumenter, trengte de ikke lenger et eget kor som erstatning.
Nye tider
I dag, hundre år etter den spede starten, lever Vilberg skolekorps i beste velgående. Korpset marsjerer fortsatt i 17. mai-toget, spiller på Trandum under korpsfestivaler, og arrangerer loppemarked i Sundet for å skaffe penger til instruksjon, instrumenter og uniformer.
Instrumentene har blitt bedre, repertoaret har endret, men kjernen er den samme: unge mennesker som lærer å spille sammen på tvers av alder og kjønn, som lærer å stå på en scene, som lærer at øvelse gjør mester.

Hundre år er lang tid. I 1926 var Norge et annet land. Vilberg skole var nyåpnet, veiene var støvete og bilene få. Men musikken – lyden av messing og trommeslag – var den samme da som nå.
For alle som har båret uniformen, blåst i instrumentet, deltatt på dugnad og marsjert i takt gjennom gatene i Sundet: Gratulerer med 100-årsjubileet.
Stor jubileumsfest i Gullverket
Vil du være med og feire 100-årsjubilantene, må du ta deg en tur til Gullverket samfunnshus lørdag 14. mars. Da inviteres det nemlig til stor jubileumsfest med musikalsk besøk fra Geretsried, eget veterankorps, bilder, fortellinger og felles middag. Jubileumskomiteen har et brennende ønske om at så mange som mulig som har spilt, vært foresatte og likt guttekorpset og skolekorpset tar turen. Påmeldingsfristen er 20. februar, så du må skynde deg skal du få plass. Og hvordan melder du deg på festlighetene? Jo, du sender en SMS til Inger Gulbrandsen på nr.: 900 15627.

- Velkommen til jubileumsfest, sier trioen i jubileumskomiteen, og som alle er æresmedlemmer. Fra venstre Inger Gulbrandsen, Steinar Hovland og Liv Marthe Føllesdal


Kommentarer