Under kveldsarrangementet 17. mai var det mange som lot seg imponere av ungjenta Andrea Lynn Sæle fra Nygård. Sammen med sitt eget band «Lynn» virket 20-åringen trygg på scenen, og foran tusenvis av sambygdinger hadde hun tilsynelatende full kontroll. Alle som har stått på en scene vet at det kan være litt spesielt å opptre på hjemmebane, men ungjenta virket scenevant og imponerte med sin varme stemme med stort omfang og særpreg.
Redd for å glemme teksten
EidsvollPuls tok en sommerprat med det lovende sangtalentet, og vi måtte spørre om hun var så trygg på scenen 17. mai som det så ut.
- Det kunne kanskje se ut som jeg var veldig selvsikker på scenen, men det er liksom ikke det som er greia. Det jeg gjør er å formidle med hele meg den historien jeg har skrevet. Så jeg står ikke på scenen og tenker på at Andrea Lynn står foran 6000 mennesker, som jeg gjorde 17. mai. Dette er kanskje noe jeg har fra moren min, Hilde Mehlum. Hun er jo veldig flink til å formidle og leve seg inn i musikken.
20-åringen står selv bak de aller fleste at låtene hun og bandet har på repertoaret, og innrømmer at hun ikke er så glad i å covre.
- Da jeg gikk på folkehøgskolen syntes jeg det var litt skummelt å covre andres låter. For jeg kan jo aldri synge helt likt som originalen, og i tillegg blir jeg stresset for å glemme teksten. Jeg sang nemlig en del coverlåter da jeg gikk på folkehøgskolen, og det eneste jeg satt og tenkte på før konserten var om jeg kom til å huske teksten.
Hun forteller at hun har noen inspirasjonskilder, og en av disse er norsk.
- Jeg er en veldig stor fan av Aurora Aksnes. Hun er en fantastisk formidler, hopper rundt på scenen og lever seg veldig inn i musikken sin. Rent musikalsk liker jeg godt Melody Gardot. Hun har et veldig vakkert og dypt register. Det synes jeg er skikkelig fint, for jeg liker også å ligge i det dype registeret.
Tegner før hun skriver teksten
20-åringen fra Nygård forteller til EidsvollPuls at hun har sin egen teknikk når hun jobber med ny musikk.
- Jeg liker å lage historier i hodet, og da hender det veldig ofte at jeg forsøker å tegne det jeg tenker på. Så lager jeg teksten ut fra det, og til slutt jobber jeg med melodien. Det er sikkert en litt rar måte å gjøre det på, men slik er nå jeg, sier hun og smiler.
Bandet «Lynn» ble oppløst da de sluttet på folkehøgskolen, og alle låtene til bandet ble laget da de var elever der.
- Alle låtene våre ble skrevet mens vi gikk på Trøndertun. Vi har seks låter, og de fleste har jeg skrevet sammen med gitaristen vår Vegar Andre Karlsen.Og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å prøve ut veldig mye forskjellig mens jeg gikk der. Jeg har blant annet prøvd meg på Deep Purples Highway Star, fordi jeg synes det er gøy å eksperimentere.
Selv om «Lynn» er oppløst kommer hun ikke til å gi helt slipp på alle medlemmene i bandet.
- Selv om «Lynn» er historie vet man aldri hva fremtiden vil bringe. Kanskje kommer vi sammen igjen, hvem vet? Det som er sikkert er at jeg skal gjøre noe sammen med bassisten vår Oscar Holseth Magnussen og gitaristen Vegar Andre Karlsen. Begge kommer sørover fra Trondheim, og skal slå seg ned i Østlandsområdet. Så det blir nok oss tre fremover. I løpet av året på folkehøgskolen har jeg også blitt kjent med mange andre gode musikere, så det blir kanskje flere med etter hvert. Jeg har litt lyst til å eksperimentere med både trekkspill og munnspill så det melder seg nok et behov for flere dyktige musikere.
Og 20-åringen understreker at målet med musikken er noe helt annet enn å komme på P3 eller på hitlistene.
- Målet mitt er ikke å lage hitlåter. Målet mitt er å trives med det jeg gjør og ha det gøy på scenen. Jeg vil heller holde på særpreget mitt enn å endre meg i jakten på hitlåtene. Og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det som ble sagt i filmen om Freddy Mercury – at hans ønske var å treffe de bakerst i salen.
Glemte kulturstipendet
Da Andrea Lynn og bandet hadde gjort seg ferdig på scenen 17. mai kom kultursjef Anita Borrmann Skoglund inn fra siden. Med seg hadde hun blomster, et diplom og en sjekk pålydende 15.000 kroner.
- Dette høres sikkert litt rart ut, men da jeg så kultursjefen komme ble jeg litt overrasket. Jeg var egentlig på vei av scenen for jeg hadde glemt at jeg skulle få kulturstipendet. Alle rundt meg hadde klart å holde det skjult veldig lenge, men litt tidligere på dagen fikk jeg vite det. Men da jeg sto på scenen var det helt borte, sier hun og ler av seg selv.
Å få stipendet synes hun var litt surrealistisk.
- Jeg sendte jo inn en søknad, så sånn sett burde det ikke komme som en bombe på meg, men likevel syntes jeg det var litt surrealistisk at lille meg skulle få en slik pris. Og i ettertid har det vært litt rart å se bilder av meg med sjekken, diplomet og blomstene, det skal jeg innrømme.15.000 kroner er mye penger, og de kommer veldig godt med når jeg flytter til Oslo i august. Planen er at jeg skal flytte inn i et bokollektiv sammen med noe venner, noe jeg gleder meg til. Selv om jeg skal jobbe blir det nok trangt økonomisk slik som prisene er nå.
Vi nærmer oss slutten på sommerpraten, og før vi runder av spør vi hvilken utdannelse hun skal ta. Og Andrea Lynn avslører at en det ikke frister med en musikkutdannelse.
- Nå er planen å jobbe det kommende året, men etter det har jeg faktisk mest lyst til å begynne på skuespillerlinja ved Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg tok heller ikke musikk på videregående, og grunnen er at jeg er redd for å miste særpreget mitt. At jeg gjennom en musikkutdannelse skal bli tvunget inn i en retning jeg ikke vil og som ikke passer meg. Jeg er egentlig ikke interessert i musikkteori i det hele tatt, og tro det eller ei, men jeg har aldri øvd på å synge. Det er bare noe jeg kan – jeg vet ikke, sier hun ettertenksomt før hun takker for seg og vender tilbake til gjøremålene i Kafe Standpunkt.
Kommentarer