Hva du gikk glipp av….

Det var mange som ikke var på torsdagens Lionskonsert i Panorama. Det kan være mange grunner til det, og vi klandrer ingen for å ikke løse billett til det som viste seg å bli et fyrverkeri av en konsert. Men de 100 som hadde kommet ble neppe skuffet, og vi skal her forsøke å beskrive hva de drøye 27.000 eidsvollingene som ikke var der gikk glipp av.

For det første gikk man glipp av et par timer i en lun og koselig atmosfære i et kulturhus som hadde sin offisielle åpning fredag 14. september 1962. Den gang var det den Oscar-vinnende filmen «South Pacific» fra 1958 som ble vist på det store filmlerretet, men torsdag kveld var scenen i Panorama fylt av en rekke musikere som vi eidsvollinger kan være stolte av.

Først ut var trompetisten Randi Anita Jacobsen som var så sporty at hun på meget kort varsel steppet inn for Lars Østerholm som hadde blitt syk.

- Jeg skal spille det Lars skulle spille, og jeg får gjøre så godt jeg kan. Jeg får jo ikke gjort så mye mer enn det, sa Randi Anita bare minutter før hun entret scenen og spilte Trumpet Voluntary uten plett og lyte. Bjørnar Robertsen var som vanlig stødig som fjell på klaveret, og standarden for kvelden var satt.

Det var flere som var stødige som fjell denne aftenen, nemlig duoen Mona Julsrud og Erik Øsmundset som var kveldens konferansierer. Denne rollen var forresten ikke den eneste Mona hadde denne torsdagskvelden. I tillegg til å tolke Finn Kalviks «Aldri i livet» måtte hun også steppe inn for Ludvik Kjærnes som rett og slett hadde mistet stemmen.

+

Les også Vakker musikk, saltstenger og Mozell i Langset kirke

Men før man kom så langt ble publikum introdusert for årets vinner av Eidsvoll kommunes Kulturstipend Andrea Lynn Sæle. Helt alene på scenen, og kun med sin egen kassegitar, fremførte 20-åringen fra Nygård sin egen låt «Where I belong» med stor innlevelse.

Deretter fulgte kveldens yngste artist, nemlig 10 år gamle Yana Chekalovska som sammen med sin familie har ankommet Grunnlovsbygda fra et krigsherjet Ukraina. Yana er Bjørnar Robertsens elev, og 10-åringen imponerte med en meget stødig fremførelse av Preludium i C-dur av Johan Sebastian Bach.

Så var det egentlig Ludvik Kjærnes sin tur, men uten stemme blir det vanskelig å synge. Dermed måtte Mona Julsrud steppe inn, og gjorde det med bravur. Med stor innlevelse fremførte hun Anne Grethe Preuss sin tolkning av Dylan-låta «Make You Feel My Love», som hos Preuss har fått tittel «Fylt av min kjærlighet».

Neste artist ut var Mathias Nakling, og det 16-åringen fremførte på blokkfløyte i Panorama var ganske fjernt fra det de fleste av oss husker ble prestert i musikktimene på skolen. Med imponerende presisjon fremførte Mathias første sats fra Blokkfløytesonate av den engelske komponisten York Bowen, og med seg på klaver hadde han sin far Johannes.

Da Mathias hadde gjort sitt var det duket for damen som Mona Julsrud i sin introduksjon omtale på følgende måte: «Jeg tør påstå at hun har en av de mest unike stemmene Eidsvoll har fostret». Det var selvsagt Linn Asak Andersen hun snakket om, og sammen med husbandet fremførte Linn «The greatest love of all» til terningkast 6!

+

Les også En kveld til ettertanke: - Å klare seg uten, er stien jeg går på

Nest siste innslag før en 15 minutters pause var en nydelig fremførelse av Edvard Griegs Trolltog, signert 16 år gamle Tommy Wu. Unggutten med Vietnamesisk bakgrunn blir av Bjørnar Robertsen omtalt som en teknisk begavelse, og spår at Tommy kan nå så langt som han selv vil.

De to siste innslagene før pausen var det Fresco som sto for. Først fikk publikum høre og se elleville «Time Wrap», der koret hadde uniformert seg med fargerike og glitrende effekter som blant annet slips, briller skjerf og parykker. Snakk om å by på seg selv!

Siste innslag var halvmystiske «Trilo», som kanskje hadde passet enda bedre som første innslag etter pausen. Det hadde nemlig passet meget bra å høre Fresco fremføre Trilo når de vil at publikum skal finne tilbake til stolene etter pausen.

Første innslag etter pausen var ved Kaja Aadne Thoresen på cello, akkompagnert av Bjørnar Robertsen på klaver. Kaja spilte nydelige Svanen fra Dyrenes karneval av Camille Saint-Saëns. Det var meget høy kvalitet over denne fremførelsen.

Deretter var det Mona Julsrud sin tur, og som tidligere nevnt var det Finn Kalviks «Aldri i livet» Mona skulle sette sin signatur på. Det som virkelig var fascinerende med dette innslaget er at en klassisk sopran ga seg i kast med en sang som fikk 0 poeng i Grand Prix i 1981. Da er du tøff, og slett ikke redd for å bevege deg ut av komfortsonen. Den versjonen skulle du hørt Finn!

Etter «Aldri i livet» var det dags for kveldens tredje 16-åring, nemlig Amy Hafting. Amy blir beskrevet av Bjørnar Robertsen som «en kjempebegavelse på piano», og hun viste sin klasse med en meget god fremførelse av tredje sats fra Ludwig van Beethovens sonate nr. 6 i F-dur (Opus 10).

Så var det nok en gang dags for Andrea Lynn Sæle, og sammen med husbandet fremførte hun Sara Fjeldvær-låta «Indulge me» på en måte som vi er sikre på at originalartisten hadde vært stolt av.

Det neste på programmet var rett og slett husbandet, og ikke minst Tom André Johnsrud Yri som trakterte keyboardet. Før Tom André slapp til med en meget imponerende versjon av Queens «Somebody to love» ble husbandet presentert. EidsvollPuls vil derfor formidle at det var Eirik Ulvo på gitar, Sven Grindvold på trommer, Tom André Johnsrud Yri på keyboard og Hans Olav Trøen på bass. Det var forresten Hans Olav som var leder av husbandet, og samme mann hadde også musikalsk regi på hele konserten.

EidsvollPuls lot seg for øvrig imponere av Tom André Johnsrud Yri sin stemmeprakt. Under hele konserten satt han litt bortgjemt bakerst på scenen, men på slutten fikk publikum høre hva den mannen virkelig kan. Å «Hoppe etter Wirkola» er en måte å beskrive noe som er veldig krevende. Å «synge etter Freddie Mercury» vil vi tro er hakket verre, men jammen klarte Tom André seg godt.

Frem til nå hadde publikum kost seg med alt fra klassisk til Grand Prix-musikk, men inn på scenen som nest siste innslag kom det nå to 13-åringer med en imponerende selvtillit. Nå skulle Panorama endevendes med rytmer og rap som lå milevis unna det man hittil hadde hørt. Sander Andreas Akerlie Jensen og Cato Alexander Laache i Black Helicopter tok regelrett publikum med storm, og kompisene fra Eidsvoll Verk fikk til og med sindige eidsvollinger til å klappe takten. Hva som vil skje når guttene skal opptre under Nobels Fredspriskonsert i desember aner vi ikke, men vi tror neppe det blir kjedelig.

Under avslutningsnummeret var alle artistene på scenen, og Linn Asak Andersen ledet an med låten «My Tribute» av Andraé Crouch.

Det ble en verdig finale på en fantastisk kveld i Panorama, og EidsvollPuls vil takke Lions Club Eidsvoll for at klubben tør å satse på et konsertkonsept som dette. Her var det noe for alle, men det var skuffende at «alle» i denne sammenhengen bare var 100 personer. Disse artisten hadde fortjent fullt hus og vel så det.