Vi leste EidsvollPuls mandag 4. mai, og kjente at vi fikk lyst til å si noe. Men aller først, gratulerer med vel overstått treårsjubileum. Dere skriver selv at det passerte umerkelig og i det stille. Det stemmer kanskje, men ikke usett. Det leses.

Av Rune Bjerkestrand og Lena Frantzen, ordførerkandidat og varaordførerkandidat for Eidsvoll Arbeiderparti

Bjørn Hytjanstorp skriver klokt om hvordan summen av det som skrives om et sted, blir til et bilde av stedet. Og om hvordan dette bildet kan begynne å leve sitt eget liv hos folk som aldri har vært her. EidsvollPuls definerer seg selv som en digital lykkepille, og det er en fin beskrivelse. Sagt med et glimt, men også med alvor. For det å løfte fram det som fungerer, er ikke det samme som å pynte på virkeligheten. Det er å se den hel. Vi nikker, og vil legge noe til.

Vi som driver med politikk har et særlig ansvar her. Vi skal være ærlige om det som er vanskelig, ellers er vi ikke til å stole på. Men vi skal også være ærlige om alt det andre, ellers blir vi ikke til å kjenne igjen. Det er to plikter, og de står ikke i veien for hverandre.

Eidsvoll er en kommune med utfordringer. Mer enn en gang har vi sittet med papirer foran oss og tenkt at her må det gjøres bedre, her må det styres tydeligere, her må folkevalgte ta tilbake det som rettmessig hører hjemme i kommunestyret. Det er en del av jobben vår, og vi kommer til å gjøre den.

Men det er bare en del av virkeligheten. Den andre delen er den vi møter når vi går ut av papirbunken. Korpset som øver til 17. mai. Frivillige som stiller på ungdomsklubben, på dugnad, på leirskole. Lærere som har stått i klasserommet i tjue år og fortsatt gleder seg til mandag. Sykepleiere som ser hele mennesket. Naboen som spør hvordan det går, og som mener det. Kvinner og menn som driver små bedrifter i grendene fordi de tror på dem. Ungdom som lager musikk, spiller fotball, går turer i skogen. Folk som bryr seg.

Dette er ikke en motvekt til de tunge sakene. Det er virkeligheten. Den finnes parallelt, og den er stor.

Vi to stiller til valg fordi vi tror på Eidsvoll. Ikke som en festtale, men som en hverdag vi vil bygge videre på, sammen med et helt lag og et helt parti i ryggen. Vi skal stille spørsmål når noe må stilles spørsmål ved. Og vi skal samtidig holde fast på at dette er et sted der det går mye bra, hver eneste dag, takket være folkene som bor her.

Vi tror Eidsvoll er verdt det. Og det skal vi holde fast på, helt fram til september 2027, og lenge etter det.