Jeg leste innlegget til varaordføreren på EidsvollPuls, og jeg må innrømme at jeg ble sittende og lure litt. Ikke bare på innholdet, men på hva slags innlegg dette egentlig er.
Av Hege Granberg , Kommunestyrerepresentant, Eidsvoll Arbeiderparti
For dette bør ikke leses som et innlegg fra en varaordfører i selveste grunnlovsbygda. Det bør leses som et ganske tydelig ampert opposisjonsinnlegg.
Og det er helt greit. FrP skal selvfølgelig få være FrP. Men det er noe annet å være varaordfører.
Den rollen følger det med et ansvar. Du skal ikke bare fronte eget parti. Du skal også være samlende. Bygge tillit. Representere hele formannskapet og kommunestyret. Hele Eidsvoll. Også oss du er uenig med.
Jeg skal kunne kjenne på at du er min varaordfører også, Thomas. Ikke bare varaordfører for de som stemmer som deg.
Når du bruker ord som skremselspropaganda og antyder så sterkt at andre ikke snakker sant, så bidrar ikke det til å samle. Det gjør bare avstanden større. Det skaper polarisering. Og det er det jeg reagerer på.
Vi tåler uenighet de fleste av oss. Det er politikk. Men måten vi snakker til hverandre på betyr noe. Spesielt og i særdeleshet når man har en rolle som varaordfører, den er ikke like fri og ledig som f.eks. min rolle som lokalpolitiker for et mindretall og som faktisk er opposisjonspolitiker.
Dette handler egentlig ganske enkelt om rolleforståelse.
Det går fint an å være tydelig uten å spisse det så hardt. Det går an å være uenig uten å legge tvil på andres motiv.
Og det går an å være varaordfører for alle.
Hvis varaordføreren er opptatt av retorikk, så kan det faktisk være lurt av han å lese sitt eget innlegg en gang til. Gjerne to ganger også.
Vi som sitter i kommunestyret har et ansvar for hvordan vi opptrer og hvordan vi omtaler hverandre. Den tilliten vi bygger opp kan fort rives ned igjen.
Det ansvaret gjelder også varaordføreren.
