Gang på gang ser vi at regjeringspartiet Arbeiderpartiet er ute med kritikk og skremselspropaganda mot deres motstandere. Ofte for å dekke over sine egne feil, og legge skylden på andre. Dette er en uverdig måte å drive politikk på, som kun skaper politikerforakt, og som må ta slutt.
Av Thomas Jacobsson (FrP), varaordfører i Eidsvoll
Vi husker alle den skitne valgkampen i fjor. Jeg minnes den iallfall med skrekk, og innrømmer gjerne at slike kampanjer bidrar til å skape motløshet og dalende motivasjon. Dette var valgkampen da Arbeiderpartiet kjørte en massiv kampanje med beviselig falske påstander om hva som ville skje dersom Fremskrittspartiet og Høyre vant valget; strømpriser, pendlerfradrag… gjennom valgkampen haglet det med påstander om hvordan ting skulle bli dyrere for folk dersom landet fikk en ny regjering ledet av FrP og Høyre.
Selv etter at påstander ble tilbakevist, valgte Ap å stå på sitt narrativ. Det hele toppet seg da de i valgkampinnspurten drev valgkamp på å opprettholde gratis ferge, og studiegjeldsordning i distriktene. Saker de allerede hadde bestemt seg for å kutte kraftig i statsbudsjettet, men likevel drev valgkamp på for å føre velgerne bak lyset. Selv den ellers så sindige Erna Solberg sa følgende etter valgkampen: «Jeg har alltid vegret meg for å ta i bruk ordet løgn om noe andre politikere har sagt, men i dette tilfellet er det eneste riktige ord. For Arbeiderpartiet har snakket usant til velgerne, samtidig som de har feilinformert om sine motstandere.»
Samtidig sitter hele landet og venter på en mulig ny renteøkning i mai, etter at Arbeiderpartiet gikk til valg på «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?». I ettertid har finansminister Stoltenberg (Ap) vært nøye med å påpeke at det er Norges Bank som setter styringsrenten, og ikke regjeringen, men ærlig talt… visste ikke Ap dette før valget? Var denne valgkampanjen et uttrykk for ren inkompetanse, eller var den et løfte de visste de ikke kunne holde? Uansett fasit, så er det lite tillitsvekkende å drive valgkamp på den måten.
For apropos renter… renteøkningene de siste årene har satt kommunene i en enormt vanskelig økonomisk situasjon, og i hele landet letes det etter innsparingsmuligheter samtidig som mange kommuner har brukt enorme summer av sine sparekontoer. Når økonomien er trang, er det helt avgjørende at kommunene har slike sparekontoer (kalt «disposisjonsfond»), for å sikre innbyggerne de tjenestene de har krav på.
Derfor fikk jeg kaffen i halsen da jeg leste at Ap-nestleder Tonje Brenna anklaget FrP og Høyre for å kutte i velferden «fordi de vil, ikke fordi de må», og at å «sette pengene på fond svekker velferden». Ærlig talt, for det første vil jeg ha meg frabedt å bli tillagt usanne meninger av andre. Dersom regjeringen hadde gjort jobben sin, hadde ikke kommunesektoren vært nødt til å spare så mye som den nå gjør. Det mangler ikke penger i Norge, men det mangler politisk vilje og styring hos Ap-regjeringen. For det andre, så hadde flere kommuner gått konkurs og vært ute av stand til å levere velferdstjenester dersom de ikke hadde hatt disse fondene som Ap kritiserer. En økonomisk buffer sikrer velferden, ikke truer. Dette vet selvsagt Ap veldig godt, men dessverre har det blitt et mønster fra den kanten å overse sannheten i forsøket på å score billige politiske poenger.
Jeg har derfor en oppfordring til Ap-regjeringen. Det er på tide å føre en politikk som oppfyller valgløftene deres. Hele landet forventer nå å se rentekutt snarest mulig, kommunene trenger en større andel av midlene i offentlig sektor for å sikre best mulig tjenester, dersom dere samarbeider bredt med de andre partiene på Stortinget skal dere se at det dukker opp gode løsninger for folk flest, og til slutt: Kutt ut valgløfter og tom retorikk dere vet dere ikke kan levere på, eller som er blank løgn.
Kort sagt: Gi landet mer styring og mindre preik!
