Egil Ramdal gikk bort 15. desember 2025, 79 år gammel, etter lengre tids sykdom. Med det har Eidsvoll mistet en mann som i flere tiår var en klar og tydelig stemme i lokalsamfunnet – en som aldri var redd for å si sin mening, men som alltid gjorde det med respekt og refleksjon.

For mange vil Egil først og fremst bli husket som fast spaltist i Eidsvoll Ullensaker Blad der han i 22 år og tre måneder(!) delte sine betraktninger om stort og smått i lokalsamfunnet. Med en blanding av humor, skarp analyse og et varmt hjerte tok han opp alt fra togtabeller og kommunepolitikk til store samfunnsspørsmål. Han skrev jo ikke bare for å provosere, men for å engasjere og få folk til å tenke.

Et liv i engasjementets tjeneste

Egil Ramdal var født 6. september 1946, og brukte store deler av sitt voksne liv på å gjøre lokalsamfunnet til et bedre sted – det være seg i hovedstaden, Harstad eller i Eidsvoll. Som lærer påvirket han mange unge mennesker, ikke bare gjennom pensum, men gjennom sitt eksempel som engasjert medmenneske.

Han var en sentral skikkelse i Human-Etisk Forbund i Eidsvoll og Hurdal, og i 1988 ble Egil lokallagets første leder. Gjennom dette arbeidet var han med på å etablere borgerlig konfirmasjon som et solid alternativ for dem som ønsket en sekulær markering. Han gjorde et viktig arbeid for at også barn fra humanistiske familier skulle få en verdig overgang til voksenlivet.

Men det var kanskje hans arbeid for de mest sårbare i samfunnet som virkelig s hvem Egil var. Da kosovoalbanske flyktninger kom til Norge på 1990-tallet, var Egil blant dem som sto klare til å hjelpe. Han fraktet asylsøkere til Sverige, hjalp familier over grensen når de trengte det mest, og var ikke redd for å gjøre det som var riktig – selv når det kunne være kontroversielt.

- Å hjelpe mennesker som frykter for sitt eget liv er en plikt, sa Egil da det sto på som verst tidlig på 90-tallet.

Og det var nettopp slik Egil var – han så mennesket bak politikken, bak statistikken, bak overskriftene.

Mot og integritet

Som lærer var Egil en pioner i arbeidet mot rasisme. Allerede på 80-tallet tok han opp temaer som fredsarbeid, rasisme og oppdragerens ansvar i skolen. På en tid da ikke alle ville snakke om slike ting, var Egil modig nok til å gjøre det.

Han var heller ikke redd for å stille ubehagelige spørsmål. I sine spalter stilte han kritiske spørsmål til makthavere, til kirken, til systemet – men alltid med en respekt for andre menneskers meninger, selv når han var dypt uenig.

For noen var kanskje Egil en «vanskelig» person. Han lot være å holde tett om ting han mente var galt. Og det er nettopp slike mennesker lokalsamfunn trenger – de som tør å si fra, de som ikke bare nikker og smiler, men som engasjerer seg på ordentlig.

Fotball og fellesskap

Egil var også i mange år aktiv i Eidsvold Turn, hvor han hadde ledervervet i mange år, i tillegg til å være både trener og dommer. Egil var også, sammen med Rolf Larsen, den treneren for gutte- og småguttelaget i Eidsvold Turn som innførte at alle skulle behandles likt, og få spille like mye uansett ferdighet. Alle ble behandlet likt og rettferdig i hans lag.

Han var også en av dem som jobbet for å få jenter med i fotballen på like vilkår, og Egil mente at idretten kunne være et viktig redskap for å skape fellesskap og toleranse.

Om det var på fotballbanen, i klasserommet, i møterom eller i spaltene i avisen - Egil var der og bidro. Han var en av dem som gjorde Eidsvoll til et bedre sted å bo.

En stemme vi vil savne

Eidsvoll har mistet en hedersmann. En selverklært sofaradikaler som aldri nøyde seg med å bare sitte i sofaen og mene – han sto opp og gjorde noe med det. Og det er vel kanskje det fineste man kan si om et menneske.

Hvil i fred, Egil Ramdal