Sist helg var Ford-folket samlet på Nebbenes sydgående. Det vil si; å kalle denne gjengen for Ford-folk blir i beste fall litt upresist. Her var det nemlig snakk om de som utelukkende er opptatt av Fords Consul- og Granada-modeller som ble produsert fra 1972 til 1985. På treffet var det altså ikke plass for modeller som Escort, Sierra og Mondeo. Det skal sies at det hadde sneket seg inn en Taunus, og rett på utsiden av utstillingsområdet sto det en Ford Fokus, men den var liksom ikke med på festen.
Har eid over 200 Granadaer
Noen drar ting litt lengre enn andre, og på treffet var det noen gode eksempler på det. Hva med far og sønn Herbs fra Østfold som sammen har eid langt over 200 eksemplarer av Ford Granada.
- Jeg har eid over 200, og jeg skal innrømme at det kanskje er litt i overkant, sier far Trond Øyvind med et smil.
Og sønnen Robert André har åpenbart arvet farens interesse for akkurat denne modellen til Ford.
- Jeg hang jo med fatter’n hele tiden, og har vært på Nebbenes-treffene siden jeg var 9 år. Det blir 15 år det, sier unggutten, som er bosatt i Mysen.
- Jeg har jo eid noen eksemplarer jeg også. Det har i hvert fall blitt over 30. Bilen jeg jeg har med meg her i dag har vi forresten eid i over 15 år, så det er ikke sånn at vi bytter ut biler hele tiden. Men det skjønner du sikkert siden vi har så mange, sier han og ler.
Norges fineste Granada?
I en garasje på Eidsvoll Verk står kanskje landets fineste Granada. Søndag var den ute på en sjelden luftetur da eier Arild Døhlen hadde den med på treffet, et treff både bilen og Døhlen har deltatt på siden slutten av 80-tallet.
- Jeg er ikke akkurat debutant. Jeg har vel vært på stort sett alle treff de siste drøye 30 årene. Rundt 1990 holdt vi til på Dal Auto, men vi har jo vært nødt til å flytte litt på oss. Vi har holdt til ved Eidsvollsbygningen og på gamle Nebbenes, men nå er det andre året vi er her i Ormlia. Tiden på Dal var forresten helt utrolig. Det var helt unikt det Bjørn Kristoffersen fikk til der. Så vidt jeg kan huske var det over 100 biler på noen av treffene.
Døhlen, som er ansvarlig for det tekniske i Consul Granada klubb Norge, har selv et smykke av en bil.
- Bilen er en 78-modell, registrert sent i -77. Jeg kjøpte den i 1986. Da hadde den først gått på Gjøvik, men jeg kjøpte den av en kar på Råholt. Det er en 2,8 som jeg har borret opp til 2.9, i tillegg har jeg bygd om toppen slik at den går på blyfri. Og alt det blanke du ser i motoren er gjort lokalt på Råholt nikkel. Det er mye krom under bilen også, men det får du jo ikke sett nå.
Forden til Døhlen har opp gjennom årene vunnet mange priser, og vi må jo spørre om det er noe mer å gjøre med bilen.
- I vinter har jeg justert litt ventiler, men det var egentlig ikke nødvendig. I tillegg så tok jeg opp automatkassa, men det gjorde jeg mest for moro skyld. Jeg byttet ut noen deler i kassa, men det var vel heller ikke nødvendig. Det jeg helst vil få gjort er å trekke om stolene. De begynner å bli litt skrukkete, men så kom pandemien og da stoppet alt opp. Jeg hadde en på Dal som skal gjøre dette for meg, men nå hørte jeg at han skal slutte. Akkurat nå er jeg derfor litt usikker på hvor jeg kan få gjort noe slikt.
Og han forteller at det også er gull i motorrommet.
- Jeg har lagt på 24 karat gull litt her og der, blant annet på radiatorlokket og på røret til oljekjøleren. Det er mest for at det ser litt fint ut.
Og fint er ingen overdrivelse. Døhlens Ford Granada er utrolig lekker, og selv på nært hold er det svært lite å sette fingeren på.
- Det må kanskje være hatthylla. Der sitter det noen 6x9 som jeg ikke akkurat er så glad i. Men den var slik da jeg kjøpte bilen, så vi får se hva det blir til.
Og på spørsmål om bilen er til salgs svarer han lurt:
Kommentarer