Fagerli pensjonat: - Dessverre, ingen rom til leie

Denne saken ble publisert for første gang 31. mai 2023

Mange eidsvollinger har kanskje lagt merke til at skiltet på Fagerli pensjonat er på plass igjen på veggen. Vent nå litt; det er sikkert mange som leser dette som ikke aner hva det er snakk om. Derfor skal vi ta en liten oppsummering av noe som skal vise seg å være en spennende historie som strekker seg helt tilbake til 1860-tallet.

Se for deg at du kjører over Myhrersletta retning Sundet. Øverst i Eggerskjæringa kan du ta av til høyre inn Ålborveien, eller du kan kjøre rett frem. Hvis du velger å kjøre 50 meter rett frem kan så velge mellom å ta av inn på Camilla Collets veg eller følge vegen som går til Eidsvoll kirke. Alternativt kan du stoppe akkurat her, og kikke til høyre. Da ser du rett på eiendommen som har adressen Eidsvollbakken 1, men som flere generasjoner bare kjenner som Fagerli Pensjonat.

- Skiltet som jeg satte opp for en uke siden hadde ikke hengt på veggen så veldig lenge før jeg fikk forespørsler om jeg hadde noen rom ledig. Jeg måtte si det som det var at skiltet bare er satt opp for moro skyld. Dette sier Benjamin Moen, som er barnebarn av de siste driverne av pensjonatet.

- Jeg er ganske sikker på at min bestemor Gudrun Sonja Moen stengte for godt i 1983, og i år er jo det 40 år siden. Jeg tenkte derfor at det var en passende anledning å henge opp igjen det gamle skiltet.

Jomfruene i svingen

Hvis man graver dypt ned i historisk materiale finner man mye spennende historie om eiere og drivere av Fagerli. Det som er sikkert er at etablissementet opp gjennom årene har hatt ulike navn og benevninger. Fagerli er omtalt som både gjestgiveri, hotel og pensjonat.

Bygdebokforfatter Simen Flyen har tipset EidsvollPuls om at forfatteren Severin Lieblein (1866-1933) omtalte Fagerli i en fortelling i 1930. Lieblein skrev blant annet: «"Paa Fagerli bodde i min Opvekst tre Søstre, som ingen Mand hadde forbarmet sig over. Det var Jomfruerne Iversen, eller «Jomfruerne i Svingen», som nogen kaldte dem."

Med tanke på at Lieblein var født i 1866 betyr det at Fagerli trolig er minst 140 år gammelt.

- Jeg ser jo mange steder i huset at det er en gammel bygning, men jeg vet ikke med sikkerhet hvor gammelt. Men ting tyder jo på at huset sto her allerede rundt 1880, og kanskje det er mye eldre enn det også, sier Benjamin.

Simen Flyen kan bekrefte at Fagerli er trolig eldre enn 140 år.

- I folketellingene for både 1865 og 1875 ser jeg at det er to personer med etternavn Iversen som bor på Fagerli. I tillegg ser jeg at det også bor ei yngre dame der, og dette kan jo stemme med det Severin Lieblein skrev i 1930.

Høyesterett

Når det blir så gammelt som dette blir det man finner av historisk interesse ofte ganske fragmentert. For eksempel finner vi at frøken Schrøder underviste i fransk og engelsk på Fagerli i 1901, og at den tyske billedhuggeren Kurt Schwarz og hans norske kone Margit (født Søegaard fra Lillehammer) kjøpte Fagerli i 1920.

Det som er interessant med denne handelen var at det viste seg å være en klausul i kjøpekontrakten som ikke ekteparet Schwarz var klar over. Selger var for øvrig ingeniør Trygve Kittelsen, som blant annet var en av det viktigste personene i forbindelse med innføringen av fotball i Eidsvoll. Våren 1925 foreligger det en dom i høyesterett om kjøpekontrakten. Klausulen i kontakten omhandlet et forbud mot: «salg og skjenking av berusende drikke», noe ikke ekteparet Schwarz kunne akseptere da de skulle drive hotellvirksomhet. De krevde avslag i kjøpesummen eller omgjørelse av kjøpet.
Saken gikk først til Oslo byrett der ekteparet fikk medhold og ble tilkjent prisavslag på kjøpesummen. Senere gikk saken til høyesterett som enstemmig omgjorde handelen, og i tillegg påla Kittelsen erstatningsansvar.

Hva som skjedde etter dommen har vi ikke klart å finne ut, men da Fagerli skifter eier i mai 1926 var det Margit Schwartz som var selger. Men før Margit og Kurt Schwartz solgte pensjonatet holdt de i april 1926 en auksjon over det meste av løsøret som befant seg i pensjonatet.

Cary Grant

Han som da kjøpte et umøblert Fagerli av Margit og Kurt Schwartz var vognmann Christian Opsahl. Det var kona Lina og datteren Agnes som i hovedsak drev pensjonatet, mens Christian selv kjørte drosje. Og vognmannsvirksomhet var ikke noe nytt for Christian, for dette var noe han startet med allerede rundt århundreskiftet, men da med hester. Å kjøre drosje startet han med i 1922, og holdt det gående til den tyske okkupasjonsmakten stjal (!) bilen hans i 1941. Christian hadde da rukket å bli 71 år, og valgte å slutte både med drosje- og hotelvirksomhet.

Samme år, det vi si i juni 1941, tar en mann ved navn Skjoldvar Elvig over pensjonatet, men driver dette kun i noen måneder før Marie Finstad overtar. Da Marie kjøpte pensjonatet var hun allerede 64 år, og drev det sammen med sin datter Kari (senere gift Kapåsen).

I 1953 tar Kari over eierskapet av Fagerli, og driver det frem til juli 1958 da en spennende kar ved navn Johannes Berg kommer inn i bildet. Berg var født i Lenvik i Troms, og tilbrakte 30 år av sitt liv til sjøs. I løpet av årene utenlands skaffet han seg mange venner, blant andre skuespiller Cary Grant. Berg hadde også mange års erfaring innen hotellbransjen, og da han sommeren 1958 tok over Fagerli satte han i gang en stor renovering. Berg hadde store planer for pensjonatet, men fikk han aldri muligheten til å realisere planene da han allerede høsten året etter døde brått.

Pensjonat og ungdomsherberge

Før besteforeldrene til Benjamin Moen kommer inn i 1963 driver Håvard Wenger fra Vegamot pensjonatet et par år, men i mai for 60 år siden var tiden inne for det siste eierskiftet av Fagerli pensjonat da Gudrun Sonja og Sverre Moen tok over.

- Mine besteforeldre eide og drev Bjørningstad gård i Ullensaker da de kom til Eidsvoll og kjøpte Fagerli. Ut fra gjestebøkene ser jeg at det var høysesong fra midten av mai til midten av september, og det må ha vært hektisk da jeg ser at de hadde i overkant av 1200 overnattingsdøgn per sesong, forteller Benjamin, og legger til at det var gjester fra alle kanter av verden.

- Ja, jeg ser at det var gjester fra Skandinavia, men også fra England, USA, Tyskland og Nederland. I tillegg har det vært en del gjester fra Australia og Japan innom.

I 1966 åpnet Gudrun Sonja og Sverre også et ungdomsherberge (vandrerhjem), noe som førte til at Fagerli ble et populært sted for mange turglade ungdommer.

- I ungdomsherberget var det til tider veldig mange studenter, og ble det fullt leide bestemor og bestefar ut campingvogna.

Benjamin forteller om en idyll kun 100 meter fra historiske Tingvoll.

- Det var små runde bord både inne og ute, i tillegg var det bord med parasoller ute i hagen. I kafeteriaen ble det til frokost servert karbonadesmørbrød, egg, te og kaffe, og jeg har hørt at det var et innbydende sted med høy trivsel hos gjestene. Jeg har også blitt fortalt at enkelte gjester kom gjerne tilbake år etter år. Det er jo et godt tegn, sier Benjamin og smiler.

Og som han sa innledningsvis er det ikke nytt liv i pensjonatet, selv om skiltet henger på veggen.

- Jeg må skuffe alle som kunne tenke seg å ta inn her. Det er ingen rom ledig, dessverre. Skiltet er bare satt opp for moro skyld.