Fargebildet dere ser her er nok tatt en gang midt på 60-tallet, og til venstre på andre siden av Storbrua ser vi Brogården. «Storbrua» er det man de siste 30 årene har begynt å kalle Carsten Ankers bru.
Opp gjennom historien er det mange som har bodd i Brogården, men en av de mer kjente er Aadne Nilsen (1921-1996). For mange er Aadne mest kjent for sine flere hundre fortellinger og tegninger om «Annar og je» - der han sammen med Annar Millidahl besøkte mange steder på Øvre Romerike. Fortellingene sto på trykk både i Eidsvoll Blad og i bedriftsavisen for Mathiesen Eidsvold Værk "Vi og Værket".
Det er nok mange som husker Brogården som et såkalt Mathiesen-hus, og det medfører riktighet at det var Mathiesen Eidsvold Værk som eide Brogården da den ble revet i 1968. Men Brogården var meget gammel, for allerede i 1869 bygde Even Andersen gården og anla et landhandleri der. Andersen, som for øvrig var svigerfaren til Paul Piro, som igjen var farfaren til Pål Piro, holdt det gående i Brogården fram til midt på 1880-tallet da han bygde det som vi i dag kjenner som Eidsvold Værks Gamle Landhandleri og Svanen Selskapslokaler.
Det må nevnes at det med stor sikkerhet har blitt drevet handelsvirksomhet på denne tomten i mange år før Even Andersen bygde landhandleriet. Og trolig ble det gjenbrukt tømmer og reisverk fra riktig gamle dager. Det man med sikkerhet vet er at stedet ble skilt fra Piro i 1839, og at Niels Knudsen eide stedet i 1849. Det er også funnet takstpapirer som er datert 1853. Funn av meget grov og solid tømmer i reisverket tyder på at den eldste delen kan stamme fra slutten av 1760-tallet da Eidsvollsbygningen ble påbegynt.
Det har ikke vært mulig å finne ut når Brogården ble tatt over av Mathiesen Eidsvold Værk, men en teori er at bygningen havnet i bedriftens eie da Haaken Christian Mathiesen kjøpte Verket i 1893.
På slutten av 50-tallet måtte bedriften gi fra seg deler av tomten i forbindelse med omleggingen av Riksvei 50 (erstatningen var på 5 kroner per kvadratmeter). Da den nye vegen sto ferdig i 1959 ble Brogården liggende inneklemt mellom den gamle og den nye vegen, som vi også ser på bildet. I 1967 ble det besluttet å rive Brogården, og året etter ble bygningen jevnet med jorden.
Ulykker vs. jordvern
Det hører med til historien at omleggingen av Riksvei 50 fra Piro til Brensmork skapte en del politisk diskusjon. Det var nemlig mange som ikke ville støtte valget om "vestre linje", dvs. der veien går i dag. Til det ville veien spise opp altfor mye dyrket mark.
De som gikk inn for "vestre linje" brukte stort sett ulykkesstatistikken som hovedargument. Både på Pirotoppen og Karlstutoppen var det nemlig mange ulykker i løpet av et år, også dødsulykker. Det var særlig KrFs Ole Dahlø, som selv hadde bodd flere år ved Karlstua, som snakket varmt om "vestre linje".
- Det har gått mange liv her. Hvorfor ikke ofre noen mål jord for å spare liv?, sa Dahlø i et herredstyremøte i 1956.
Da spratt Jens Røkholt fra Bondepartiet opp og sa:
- Det får da være grenser for argumenter! Det er ikke meningen at vi andre skal subbe folk av veien!
Da fulgte det en rask replikkveksling mellom Dahlø og Røkholt, for ingen ville ha det hengende på seg at de kom til å stemme for masseulykker på Karlstutoppen.
Enden på visa ble et flertall for det vestre alternativet - mot 13 stemmer. Røkholt ba forresten om en protokolltilførsel hvor det ble anført at mindretallet ikke var enig i linjevalget.
Storbrua/Carsten Ankers bru
Storbrua på Verket ble påbegynt i 1813. Carsten Anker hadde fått flyttet vegen vekk fra Eidsvollsbygningen, og flyttingen betinget en ny bru. Anker inngikk kontrakt med vegmyndighetene om å både bygge og bekoste brua, mot at bøndene i området leverte gråsteinen som skulle benyttes. Det ble beregnet at det var behov for 5762 lass som rommet 1 kubikkalen hver (=247 liter = 0,2471 kubikkmeter).
Både krig og Riksforsamlingen førte til at det ikke var noe arbeid på brua i 1814, men i de påfølgende årene gikk budstikka i gang med ordre om steinlevering – noe som førte til mye bråk. Bøndene nektet! De mente det var urimelig at de skulle jobbe gratis, og det hele endte med en stor rettsak med hele 450 tiltalte. Dommen falt i 1818, og retten ga bøndene medhold. De måtte riktignok forplikte seg til å levere stein til brua, men nå mot betaling. Bøndene aksepterte dette, og arbeidet med å ferdigstille brua fortsatte.
Og at det var et solid byggverk er det ingen tvil om. Det kan jo alle som passerer brua i dag skrive under på. Opp gjennom historien har brua blitt forsterket og delvis ombygd, blant annet i 1840-årene og i 1862, men den har tjent sin plikt fram til dags dato. I aprildagene i 1940 ble brua forsøkt sprengt, dette for å forhindre tysk framrykning, men den fikk minimale skader. Det gikk faktisk verst ut over bygningene i nærheten, og det var ikke mange ruter som var intakte da sprengladningen hadde gått av. Det var forresten Viktor Skoglund som hadde fått ordre fra lensmannen om å spreng brua.
Baker Emilsen
I det røde bygget nede i høyre bildekant drev Gustav Emilsen bakeri. Emilsen var opprinnelig fra Furnes ved Hamar, og kom til Eidsvoll rundt 1925. Han tok over bakeriet etter handelsmann Andreas P. Hauge (1885-1963), og på den tiden hadde bakeriet to etasjer. På bildet ser vi at det ikke lenger er noen toppetasje på bygningen, og årsaken er at den gikk fløyten under sprengningsforsøket av brua i 1940. Etter at baker Emilsen flyttet ut ble bygget brukt som bryggerhus av Helga Westad, men i august 1988 ble bygningen revet.
Kiosken (Bjerkely Handel)
Kiosken man ser i bakgrunnen var i sin tid et viktig samlingsted på Verket. En annen kiosk enn den vi ser på fargebildet ble trolig satt i drift allerede 1940 av Helge Myrvang. Året etter kan vi lese i en annonse at det utloves det en dusør på 25 kroner til den som kan gi sikre opplysninger om hvem som hadde stjålet Aftenpostens reklameskilt på kiosken.
Senere har det vært flere drivere og eiere av kiosken. På 60-tallet var det Rakel Holen og Kari Halvorsen (mor og datter) som drev kiosken, og høsten 1970 tok Martha Østli over. Men allerede i februar 1972 er det slutt for Martha og Ruth Mikkelsen (Myrhaug) fra Steinsgård tok over driften av kiosken. Mikkelsen drev frem til desember 1977, og etter dette er det vanskelig å finne ut hva som skjedde med kiosken på Verket.
Kommentarer